NHH-professor advarer mot pengedrysset
– Vi må innstille oss på å betale svært mange milliarder i subsidier før havvind eventuelt blir lønnsomt. Hvis det noen gang blir lønnsomt, sier NHH-professor Lars Sørgard.
Produsere batterier? Da ender vi med å subsidiere i begge ender
Morrow Batteries har søkt staten om lån på 1,5 milliarder kroner. Det er småpenger mot de subsidiene bedriften kan utløse som følge av utbygging av havvind.
Regjeringen har ambisiøse målsettinger i næringspolitikken, både når det gjelder flytende havvind og etablering av grønn industri i Norge. Visjonen er å bygge opp massivt med flytende havvind, av samme omfang som dagens samlede kraftproduksjon, som i neste omgang skal forsyne en grønn industri med store mengder elektrisk kraft. Dette skal sikre grønn omstilling til nullutslippssamfunnet og noe vi kan leve av når olje og gass er faset ut.
Det er en besnærende tanke, helt til en ser på realitetene.
I DN skriver Morrows administrerende direktør Lars Christian Bacher at han er motstander av subsidier («Har Norge et mindreverdighetskompleks?», 19. november). Det offentlige har investert to milliarder kroner i selskapet, og nå søker de om ytterligere statlig støtte i form av et lån på 1,5 milliard kroner. Dette er imidlertid småpenger sammenlignet hva det kan koste samfunnet i ytterligere subsidier som følge av mer utbygging av havvind.
Morrow Batteries vil ved full drift forbruke litt i overkant av det kraftvolumet som vil bli produsert fra flytende havvind i første fase av Utsira Nord. Regjeringen har satt av 35 milliarder kroner i subsidier til den utbyggingen.
Havvindnæringen mener dette er altfor lite. De viser til at en havvindauksjon i England endte med en pris på 2,70 øre/kWh. Det er anslått at dersom denne prisen hadde blitt lagt til grunn for første fase av Utsira Nord, ville det betydd 65 milliarder kroner i subsidier.
På leting etter en gyllen grønn middelvei
NHH PÅ KLIMAFESTIVALEN: Finnes det en grønn middelvei for rimelig kraft til industri, bærekraftig omstilling og forbrukere?
Regjeringen har som målsetning å holde en lav kraftpris i Norge. Det betyr at når Morrow Batteries skal forbruke store mengder kraft, må det bygges ut tilsvarende ny kraft. Oppmerksomheten er nå rettet mot havvind, og da særlig flytende havvind, som blir den relevante kraftutbygging i årene fremover.
Det gir en direkte kobling mellom Morrow Batteries’ behov for kraft og utbygging av flytende havvind. Da ender vi opp med subsidier i begge ender, til grønn industri og i enda større grad til flytende havvind.
Det synes å være mangel på koordinering og helhetlig tenkning i den økonomiske politikken.
Når næringsministeren blir spurt om regjeringen vil støtte Morrow Batteries, viser hun til at det er en faglig vurdering som er overlatt til «virkemiddelapparatet» og dermed en beslutning regjeringen ikke kan påvirke. Men de som skal vurdere økt støtte til Morrow Batteries, har ikke mandat til å ta hensyn til hva det eventuelt utløser av subsidier på andre områder – altså til havvind.
Fra sentralbanken i Finland til en PhD ved NHH
– Makroøkonomi har alltid fascinert meg. Med solid erfaring som økonom i Finlands Bank, tar Heidi Koponen kunnskapen sin videre i en forskerkarriere ved NHH.
Regjeringens perspektivmelding, som ble lagt frem tidligere i høst, er et godt utgangspunkt for en mer helhetlig tilnærming. Hovedbudskapet er at vi i årene fremover vil vi ha stor knapphet på arbeidskraft. Det vil være for få hender til å fylle ledige jobber i både privat og offentlig sektor.
Næringspolitikken synes imidlertid å være lite påvirket av den helhetlige tilnærmingen i perspektivmeldingen. Å subsidiere arbeidsplasser i grønn industri, slik regjeringens program Grønt Industriløft legger opp til, gir økt etterspørsel etter arbeidskraft. I neste omgang utløser det forbruk av store mengder elektrisk kraft.
Mer kraft – for enhver pris?
Havvind blir dyrere enn antatt, og strømprisen kan bli lav når det blåser i Nordsjøen. Kraftbehovet kan dessuten forsvinne med ny, grønn industri som lokkes av subsidier utenlands. På tide med en pause?, spør NHH-professor Lars Sørgard i DN.
Det er en politikk som ikke løser noe problem, men tvert imot forsterker problemet med knapphet på ressurser både i arbeidsmarkedet og kraftmarkedet.
Grønn omstilling er helt nødvendig, men det grønne skifte er mye mer enn grønn industri. De fleste næringer vil etterspørre mindre elektrisk kraft enn grønn industri. Grønn omstilling ved å la andre deler av næringslivet vokse vil redusere behovet for massiv utbygging av dyr havvind.
I den grad en ser behov for statlig hjelp til det grønne skiftet, og da typisk til forskning og utvikling, er det grunn til å spørre om det eksisterende programmet Grønt Industriløft burde erstattes av Grønt Løft. Da kan en satse på grønn omstilling for hele næringslivet.
Næringslivet kan konkurrere på like vilkår om innsatsfaktorene, der elektrisk kraft og arbeidskraft flyter til de bedriftene som verdsetter disse ressursene høyest.
En eventuell støtte til Morrow Batteries er en test på om vi som samfunn er i stand til å tenke helhetlig.
Er vi i stand til å ta inn over oss at 1,5 milliarder kroner i økt støtte i realiteten bare er småpenger når vi tar høyde for at det kan utløse et subsidiebeløp som kan være mer enn tyve ganger så stort som følge av mer utbygging av havvind?
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 20. november 2024.
Vestres feilslåtte batterisatsing
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bør ikke la seg presse av særinteresser. Han bør heie på alt norsk næringsliv.