Mer kraft – for enhver pris?

Lars Sørgard, av helge skodvin. havvindmøller
Kanskje det er på tide å trykke på pauseknappen på havvind og avlyse våre storstilte planer dersom landene rundt oss faktisk bygger ut så mye vindkraft som de planlegger?, spør NHH-professor Lars Sørgard i DN. Foto: Helge Skodvin
Innlegg

24. mai 2023 14:04

Mer kraft – for enhver pris?

Havvind blir dyrere enn antatt, og strømprisen kan bli lav når det blåser i Nordsjøen. Kraftbehovet kan dessuten forsvinne med ny, grønn industri som lokkes av subsidier utenlands. På tide med en pause?, spør NHH-professor Lars Sørgard i DN.

Energikommisjonen anbefalte at vi må investere mer i fornybar kraft og spare mer kraft. Flertallet mente at vi burde bygge ut minst 40 TWh innen 2030. Det siste var jeg uenig i. Det er urealistisk å bygge så mye på kort tid, og det kan bli dyrt – i kroner og ødelagt natur – å bygge ut.

Vi bør ikke sette mål som innen kort tid kan være langt fra det vi ønsker eller har mulighet til å realisere.

Dersom vi får tilgang til billig vindkraft i store perioder fra våre naboland bør det også tale for å redusere våre ambisjoner om kraftutbygging.

Energikommisjonen har vært ledet av NHH-professor og tidligere konkurransedirektør Lars Sørgard.

Enorm interesse for Energikommisjonens innstilling

Onsdag formiddag legger leder for Energikommisjonen, NHH-professor Lars Sørgard, fram sin innstilling. Hvordan kan Norge øke sin energiproduksjon? Sendingen kan følges direkte.

Etter mitt syn er det nå enda mer som taler for å redusere våre ambisjoner om kraftutbygging.

  • For det første har Fosen-saken illustrert at folkelig motstand og urfolks rettigheter kan begrense ny vindkraft på land.
  • For det andre er kostnadene ved havvind betydelig høyere enn det som var lagt til grunn bare for et halvt år siden. Da regjeringen la frem planer for utlysning av Sørlige Nordsjø II nå nylig, var subsidier satt til maksimalt 15 milliarder, og en pris på maksimalt 66 øre/kWh. Det er nå antydet at prisen kan øke til 90 øre/kWh, med tilsvarende økning i subsidiene.

Aktørene viser til at kostnadene har økt betydelig, og at den bunnfaste havvinden er på relativt dypt vann med krevende bunnforhold.

Bilde av NHH-professor Lars Sørgard. Foto: Helge Skodvin

Sørgard utnevnt til leder av energikommisjonen

– Jeg ser fram til å lede dette spennende og viktige arbeidet, sier NHH-professor Lars Sørgard.

Økte kostnader førte til at Equinor nylig utsatte Trollvind-prosjektet på ubestemt tid.

  • For det tredje er de nyeste planene for våre naboland 70 GW i ny vindkraft fra nå og frem til og med 2027. Det er om lag det dobbelte av vårt årlige kraftforbruk. Nå opplever vi pris lik null i korte perioder, og dette vil bli mer og mer vanlig de neste årene.

Norsk havvind i Nordsjøen vil i stor grad ha de samme vindforholdene som andre land rundt Nordsjøen. Verdien av norsk vindkraft fra Nordsjøen blir da svært lav.

vinter. lys. av flickr, john

Det blir ikke mer energi av makspriser

I Europa blir det ikke mer energi av makspriser, rasjonering eller eksportrestriksjoner – det blir mer smerte. Men det kan det være bedre å gjøre et samarbeid mindre forpliktende enn å se det bryte sammen.
  • For det fjerde har EU i sitt nylige fremlagte lovforslag for kraftmarkedet foreslått å beholde dagens system for kraftutveksling. Det betyr at vi i stedet for å bygge ut til en høy kostnad får mulighet for å importere til en svært lav pris når det blåser rundt oss.

Det er anslått at prisen på kraft kan bli 40 øre/kWh når det blåser, et anslag som synes høyt når vi vet hvor mye ny vindkraft det kan komme de nærmeste årene. Hvis spotpris er 50 øre/kWh lavere enn kostnad ved utbygging, kan det innebære nærmere 50 milliarder enn 15 milliarder i subsidier over 15 år for Sørlige Nordsjø II.

Det er før kostnader ved nettutbygging er medregnet.

Den planlagte utbyggingen av Utsira Nord er av samme omfang. Forskjellen er at der er det planlagt flytende havvind, som er enda mer kostbart.

  • For det femte har USA vedtatt subsidier av grønn industri, og EU diskuterer nå mottiltak. Dette vil bety at etablering av grønn industri i Norge reduseres. I så fall vil mange av de prognosene som anslo svært stor økning i kraftforbruket bomme kraftig. Det blir mindre grunn til å ha en massiv utbygging av kraft i Norge.

Hvis Norge matcher utenlandske subsidier, er vi i en situasjon der vi subsidierer havvind for å sende kraft til en subsidiert grønn industri.

  • For det sjette kan vi neppe hevde at massiv utbygging er et krafttak for klima. Statnett skrev i januar at veksten i kraftforbruk de kommende årene er – bortsett for petroleum – i mindre grad relatert til elektrifisering for å få ned utslipp, og mer relatert til ny industri og utvidelse av eksisterende.

Det kan bety at vi bygger opp ny, grønn industri uten at utslippene i dagens økonomi reduseres vesentlig.

På det området der vi reduserer nasjonale utslipp, elektrifisering på sokkelen, kan effekt på utslipp på kloden være begrenset.

Hvis den grønne industrien vi tiltrekker oss ellers ville blitt etablert i andre land, er ikke klimaeffekten av våre tiltak globalt sett særlig stor.

Kanskje det er på tide å trykke på pauseknappen på havvind og avlyse våre storstilte planer dersom landene rundt oss faktisk bygger ut så mye vindkraft som de planlegger? Og heller fokusere på energisparing, utbygging av solkraft, oppgradering av vannkraft, vindkraft på land der det er mulig og import av billig vindkraft?

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

Strømstøtte og europeisk energipolitikk

Hva er det egentlig som strømmer gjennom strømkablene til utlandet? Professor emeritus Rögnvaldur Hannesson skriver i Dag og Tid.

Hvis det betyr at vi får lavere kraftoverskudd og dermed noe høyere priser, kan det være positivt både for klima, natur og økonomi. Det vil bidra til mer energisparing, både for husholdninger og næringsliv, og dempe interessen for grønn industrietablering i Norge. Da sparer vi norsk natur, unngår subsidier og frigjør arbeidskraft til andre næringer.

Det siste er godt nytt for norsk økonomi, i en situasjon der vi har utsikter til knapphet på arbeidskraft i årene fremover.

Innlegget var først publisert i DN 24. mai 2023.