Vi trenger lavere skatter enn vi selv forstår
Hvorfor er det så få i den offentlige debatten som bryr seg om skattelette for alle?
Mer skatt på dynastier, mindre på nyskapning
Gründere og småbedrifter fortjener en skattedebatt som setter nyskapning i sentrum, ikke en debatt der de rikeste familiene får diktere premissene.
Norge har høye skattesatser på kapital. Dette rammer småbedrifter og gründere – noe som er uheldig. Uavhengig av syn på skattenivået bør vi kunne enes om at alle gode prosjektideer bør gjennomføres.
Skattesystemet vårt gir derimot rike familier betydelige muligheter til å utsette skatt på ubestemt tid.
Som medeier i et nyoppstartet selskap har jeg kjent på de høye skattene. Og selv om vi aldri blir rike nok til å utnytte fordelene av evig utsatt skatt, har erfaringen gitt meg innsikt i hvordan jeg ville navigert systemet hvis jeg var rik.
Det finnes gode grunner til at bedriftseiere bør få utsette inntekt og skatt. Vi og andre som driver nyoppstartede og små bedrifter, trenger penger til nye prosjekter, så da er det fornuftig at vi bør få beholde fjorårets overskudd i bedriften til å finansiere disse prosjektene.
Når bedriften senere legges ned og overskuddet flyttes til aksjefond, skulle man kanskje tro at det på et tidspunkt ville kreves skatt. Men slik er det ikke, noe som er veldig gunstig for de rikeste.
Fritaksmetoden gjør det mulig for bedriftseiere å flytte overskudd til Oslo Børs eller andre europeiske land uten å betale skatt, så lenge pengene ikke tas ut som personlig utbytte.
Hvordan kan norske sparebanker beholde dagens eierstrukturer?
Ekspertutvalget med professor Karin Thorburn som medlem har levert NOU-en om sparebanksystemet. Neste uke inviterer hun til seminar om kapitalstruktur i sektoren. Hva er problemet og hvilke løsninger finnes?
Når aksjene senere overføres til barna, kan barna selge dem uten å betale skatt i Norge og deretter reinvestere pengene i andre land. Familien kan fortsette å utsette skatten helt til det åpner seg et skattehull som gjør at hele familiens samlede inntekter gjennom mange generasjoner kan realiseres skattefritt.
Den eneste norske skatten man uansett ikke slipper unna, er formuesskatten.
Høyre selger bestemoren sin for at de rikeste skal slippe formuesskatt
Høyre og NHO vil at «gamle damer med litt formue» skal betale formuesskatt, mens de aller rikeste skal få slippe.
Selv om nye skattehull ikke er garantert, har erfaringen med Sveits-skattehullet vist at slike muligheter kan oppstå igjen i fremtiden. For øvrig finnes det fortsatt et åpent «borettslag-skattehull» som kan utnyttes av eiendomsutviklere.
Småbedriftseiere har ikke råd til å vente i generasjoner på et skattehull. Vi må hente ut pengene når vi trenger dem – for eksempel til å betale formuesskatt. Og vi har ikke muligheten til å bruke alle skattehullene vi blir tilbudt. Det var kun for de rikeste at det var lønnsomt å flytte seg selv eller et familiemedlem til Sveits i 2022.
Resultatet er et todelt system: Gründere og småbedriftseiere som trenger inntekter fra selskapene, rammes hardt, mens de rikeste familiene kan utsette og slippe unna. Det står over 3000 milliarder kroner i utsatt inntekt i norske bedrifter, i stor grad tilhørende de aller rikeste.
Flere av dagens upopulære skatter er forsøk på å motvirke effekten av utsatt inntekt, med varierende suksess. Formuesskatten sørger for at de som utsetter inntekt på ubestemt tid i det minste bidrar med noe personlig skatt hvert år. Exitskatten prøver å hindre at utsatt inntekt flyttes til utlandet for å unngå skatt.
De rikeste i Norge har ikke privatfly
Når Norges rikeste drar på sommerferie i år gjør de som oss andre – de flyr charter.
Skattesystemet vårt gir altså så gode muligheter til å utsette inntekt at vi må opprette en rekke andre ineffektive skatter for å prøve å få de rikeste til å betale litt personlig skatt likevel.
Men hverken regjeringen eller opposisjonen har klart å få alle de rikeste til å betale skatt. Sveits-skattehullet var kjent i årevis før det ble tettet. Da den offentlige debatten tok av etter Bjørn Dæhlies flytting tidlig i 2022, ventet regjeringen i over et halvt år med å foreta seg noe – og i mellomtiden fikk mange av de rikeste familiene flyttet flere titall milliarder ubeskattede inntekter ut av landet.
Fritaksmetoden fungerer bare i fravær av slike skattehull.
Fra sentralbanken i Finland til en PhD ved NHH
– Makroøkonomi har alltid fascinert meg. Med solid erfaring som økonom i Finlands Bank, tar Heidi Koponen kunnskapen sin videre i en forskerkarriere ved NHH.
Høyre foreslår å bytte ut formuesskatten med økt selskapsskatt. For dynastier som allerede har overført formuen til arvinger og investerer deler av pengene på utenlandske børser, er dette en svært gunstig løsning. De unngår da skatten som treffer dem mest, mens småbedrifter i Norge blir belastet med høyere skatter.
De rikeste familiene har stor innflytelse i den offentlige debatten, og forslag som begrenser muligheten deres til å utsette skatt, møtes ofte med sterk motstand. Men hvis vi vil ha et skattesystem som fremmer innovasjon, bør politikerne kanskje lytte mindre til de rikeste familiene og heller tilpasse systemet for gründerne.
Både gründere og småbedrifter kan for eksempel tjene på at andre skatter mykes opp, i bytte mot at man finner mer direkte måter å skattlegge de utsatte familieinntektene på. Et slikt forslag kan være å se på generasjonsskifte som realisasjon, slik som deler av Skatteutvalget foreslo.
Andre muligheter kan være maksbeløp for hvor mye inntekt man kan utsette eller hvor lenge den kan utsettes.
Skattesystemet vårt bør fremme nyskapning, men ikke nødvendigvis bevare gamle privilegier.
Innlegget var først publisert i DN 21. november 2024.