De rikeste i Norge har ikke privatfly

Når Norges rikeste drar på sommerferie i år gjør de som oss andre – de flyr charter.

Kan mer korrekt språkbruk fra mediene og offentligheten gjøre at de rikeste heller bruker privatfly og dermed også slik at de betaler mer skatt for luksusforbruket sitt?

Stadig vekk kan man lese i mediene om at de rikeste i landet flyr rundt i privatflyene sine, men dette stemmer ikke. Jeg har gått gjennom Luftfartstilsynets liste over cirka 740 norskregistrerte fly. Rundt 40 prosent er eid av privatpersoner, mens resten har oppført selskaper som eiere. Men det er ikke de rikeste som eier sine egne fly. Jeg sammenlignet listen over privatfly med Kapitals liste over Norges rikeste, og fant at ingen av de rikeste har privatfly.

Speilbilde Operataket. Foto: Unsplash / Oliver Cole

Er det ingen som ønsker å vite hvordan den norske selskapsskatten faktisk fungerer?

De sterke reaksjonene som kom da NRK la frem sin berømte sak om hvor lite selskaper betalte i skatt viser mer enn noe annet at skattedebatten i Norge har utviklet seg til en slags barnslig slåsskamp, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.

Men dette betyr ikke at de rikeste ikke har tilgang på store og fine luksusfly. Flyene som faktisk er eid av privatpersoner er både mindre og eldre enn flyene som er eid av selskaper.

Og mange av de rikeste i Norge, inkludert Reitan, Gjelsten og Stordalen, eier selskaper som igjen eier fly.

Hvorfor er det selskapene deres som eier flyene?

De rikeste i Norge har mye penger i selskapene sine. I stedet for å ta utbytte fra selskapet – og dermed betale mye skatt – så oppfattes det ofte som mer gunstig å heller bruke noen av pengene som står i selskapene på å kjøpe fly og andre luksusgoder. Flyet eid av Reitan-selskapene har en anslått verdi på 250 millioner kroner. Om Reitan hadde eid flyet privat måtte han først tatt ut 400 millioner i utbytte og så betalt 150 millioner kroner i personlig skatt før han kunne brukt flyet sitt.

Men det er veldig strenge regler for bruk av selskapets penger til privat konsum. Selskapets eier må generelt betale markedspris til selskapene sine for å leie flyene, altså det samme som vi andre ville måtte betale for å leie flyene.

Lytt til markedet – selg aksjene, Sindre Finnes

Markedet vet best – aksjeprisene er stort sett riktige. Så hvorfor skal Sindre Finnes sitte med aksjene sine så lenge før han kvitter seg med dem?

Det er derfor det er feil å skrive at Reitan, Gjelsten, Stordalen og co. flyr privatfly.

De flyr charter.

Vi trenger nemlig ikke finne på nye ord for konseptet med å leie inn et fly for anledningen – det er jo akkurat dette å chartre betyr.

Myndighetene er bekymret for at leieprisen fra egne selskap settes under markedspris, noe som har motivert ønsket om å innføre den såkalte «monsterskatten». Men selv om vi antar at alle faktisk betaler markedspris for leie av flyene, så kan det være mulig at bedre språkbruk gir en bedre forståelse for hva som faktisk foregår, og kanskje også gjøre at de rike betaler mer skatt.

Mange av oss liker å føle at vi eier våre egne ting. «Vi skal på hytten vår i helgen» klinger bedre enn «vi skal leie en hytte av holdingselskapet vårt for noen tusenlapper denne helgen». Hvis de rikeste tenker på samme måte, så kan mer korrekt språkbruk gi mer reelt privat eierskap – og dermed også sikre at de rikeste betaler inntektsskatt.

Man bør altså ikke skrive at Reitan-familien fløy privatfly til villaen sin i Marbella. Derimot chartret Reitan et fly og leide deretter en villa til markedspris av familieselskapet sitt i Marbella for anledningen (etter trusselen fra den nye monsterskatten valgte for øvrig Reitan å selge selskapets villa i Marbella).

Men både mediene og resten av offentligheten har en lang vei å gå med å rydde opp i språkbruket her. Da Røkke tidligere i år kjøpte et jaktområde i Sverge omtalte mediene dette som at han kjøpte eiendommen privat. Men han kjøpte det gjennom selskapet sitt TRG. Selv om dette selskapet kanskje fremstår som mer privat enn Aker, som Røkke først prøve å kjøpe eiendommen gjennom, så er det like fullt et selskap som eier jaktområdet.

For en del år siden kom det frem at Raymond Johansen hadde leid Petter Stordalens hytte og jaktområde på Hardangervidden. La oss se bort fra habilitetsproblemene, for Raymond Johansen benektet på denne tiden at de var venner, selv om han fire år senere i en helt annet sammenheng uttalte at Stordalen var en god venn fra mange år tilbake. Men Raymond Johansen leide aldri hytte av Stordalen – derimot leide han hytte fra selskapet AS Sneiselia, som var et selskap eid av Stordalen-familien.

Gi mediene mer penger til å «grave» – folket vil betale

Samfunnet har stor nytte av avslørende, samfunnskritisk journalistikk og kan trenge mer slikt ressurskrevende arbeid enn det hver enkelt av oss velger å betale for.

Hvis mediene og offentligheten blir mer tydelig på skillet mellom eiendeler eid av selskap og privatpersoner kan det forhåpentlig gjøre at de rikeste betaler mer skatt på sitt forbruk av hytter, jaktområder og fly. Men samtidig bør man være forsiktig med hva man håper på. For klimaets del er det uansett best hvis ingen av oss flyr noe annet enn kollektivt – uansett om eieren er en privatperson eller et selskap.

Innlegget var først publisert i DN 18. juli 2024.