Slik vil Temu endre måten du handler på
På rekordtid har e-handelsappen kapret nesten en kvart milliard brukere ved å utnytte vår psyke til å maksimere engasjement og salg, skriver Tor W. Andreassen i BT.
Den kinesiske nett-handelsappen Temu har siden 2022 blitt en gigant på det globale markedet med nesten en kvart milliard brukere.
Denne imponerende veksten skyldes en kombinasjon av en effektiv forretningsmodell og dyktig utnyttelse av menneskelig psykologi for å maksimere engasjement og salg. Men under overflaten av suksesshistorien lurer spørsmål om bærekraft og etikk som fortjener en grundig undersøkelse.
Temu er ikke bare verdens største netthandelsplattform, men også en arena hvor produkter fra klær via pyntegjenstander til elektronikk tilbys til priser langt under det lokale markeder kan tilby.
I 2022 rapporterte Temus eier, Pinduoduo, en omsetning på nesten 20 milliarder dollar. Denne suksessen tiltrekker seg spesielt eldre kunder, mens yngre generasjoner viser mindre interesse.
I Norge har Google-søk etter Temu økt med 2850 prosent det siste året, og appen er nå den nest mest populære på App Store.
Mens Temu tilbyr åpenbare økonomiske fordeler, reiser appens virkemidler også alvorlige spørsmål.
Temu fremmer impulskjøp gjennom psykologiske mekanismer og teknikker som for eksempel gamifisering, uforutsigbar belønning, og tidsbegrensede tilbud, og skaper med det en handleopplevelse som kan føre til avhengighet.
I Norge forteller forbrukere at «de elsker Temu og er hekta». «Temu-avhengigheten» bekymrer da det bidrar til overforbruk og materielle verdier som kan underminere personlig økonomi og psykisk helse.
Temus lave priser, trigger-mekanismer og enorme vareutvalg oppmuntrer til et forbruk som går utover det nødvendige, kjent som «tvilsomt og unødvendig konsum».
Dette fenomenet er ikke bare en trussel mot individets økonomi, men det forsterker også miljøproblemene knyttet til overproduksjon og avfall. Hvert impulskjøp forsterker en allerede alvorlig miljøbelastning.
«Uheldige» kjøp leder som regel til at tingene blir kastet fremfor at kundene tar bryderiet med å returnere til selger og få pengene igjen.
Selv om Temu fjerner mellomledd og slik øker effektiviteten, gir deres forretningsmodell utfordringer med bærekraft. De står i konflikt med flere av FNs bærekraftsmål, spesielt de som handler om ansvarlig forbruk, klimaendringer, god helse og rettferdige samfunn.
Grønn KI-utvikling kan bli Norges gull
Selskapet må gjøre betydelige endringer for å imøtekomme disse målene, som å kutte ned på karbonutslipp og sikre etiske og bærekraftige produksjonsmetoder.
Temus vekst påvirker også norske butikker, siden lave priser og stort utvalg lokker forbrukere til å handle internasjonalt. Dette kan svekke lokale butikker.
Norske detaljhandlere må derfor tenke nytt og forbedre sine digitale tilbud for å ikke miste flere kunder til netthandel hos internasjonale aktører.
Hvordan skal de klare det? Fra egen forskning rundt Norsk innovasjonsindeks kan vi si at norske detaljhandlere må innovere i butikk-konseptet, investere mer i digital infrastruktur, og utvikle en bedre netthandel for å beholde kundene.
Samtidig må de tenke på kundeopplevelsen. Hva som gjør dem unike, og kvalitet – faktorer som kan skille dem fra internasjonale lavprisaktører.
Butikken er en viktig kilde for sosial interaksjon, et sted å bli inspirert, få nyttig informasjon fra betjeningen, og ikke minst et sted å returnere varer man vil klage på.
Det økte fokuset på etikk og bærekraft hos norske forbrukere, spesielt generasjon Z – født fra midten av 1990-tallet og frem til 2010-årene – som bruker Temu minst, og som nå er på vei inn i arbeidslivet, gir også lokale butikker en mulighet til å skille seg fra Temu.
Ved å fremheve bærekraftige praksiser og etisk handel kan de appellere til forbrukernes ønske om å ta mer ansvarlige valg.
Mens Temu tilbyr betydelige fordeler med lavere priser og større tilgjengelighet, må de langsiktige kostnadene for samfunn, miljø og personvern veies nøye.
DNBs «Sbanken-gate» gir nyttig lærdom
Det blir avgjørende for både forbrukere og norske detaljhandlere å nøye vurdere disse implikasjonene og tilpasse seg deretter for å sikre en bærekraftig fremtid for norsk detaljhandel.
Innlegget var først publisert i Bergens Tidende 22. mai 2024.