Mine NHH-kolleger Jøril Mæland og Karin Thorburn vil fjerne formuesskatten og er opptatt av fordeling. Men de foreslår ikke alternative og like treffsikre forslag til omfordeling, skriver Guttorm Schjelderup i DN.
Flere studier finner at formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer i gjennomsnitt utgjør så lite som 35 prosent av markedsverdien (børsverdien). For vekstselskaper er det grunn til å tro at verdsettelsen er betydelig lavere, siden immaterielle verdier ikke inngår i formuesverdien.
Aksjerabatten på 20 prosent bidrar til at formuesverdien blir enda lavere. En unotert aksje med en markedsverdi på 1000 kroner og formuesverdi på 35 prosent av dette, vil få en formuesverdi på 280 kroner etter aksjerabatten. De resterende 720 kronene er skattefrie.
Mæland og Thorburns svar på dette innlegget, DN 29. mai:
Det er naivt å tro at alle landene uten formuesskatt tar feil
Schjelderup, DN 31. mai:
Hva andre gjør, betyr ikke at det de gjør er riktig
Mæland og Thorburn, DN 3. juni:
La oss alle få en større kakebit
Schjelderup, DN 6. juni:
Større kakestykke til folk flest hvis formuesskatten fjernes? Virkelig?
Mæland og Thorburn, DN 10. juni
Forholdet mellom markedsverdi og formuesverdi er nok forskjellig for ulike unoterte aksjer; noen har enda større rabatt, andre mindre. Men det er ingen tvil om at formuesbeskatningen favoriserer unoterte aksjer – inklusive oppstartsselskaper – og bidrar til å forklare hvorfor de rikeste i hovedsak eier unoterte aksjer i stedet for å ta selskapene på børs.
Et argument for å fjerne formuesskatten er at det ikke vil skapes rike nullskatteytere fordi de betaler skatt gjennom sine eierandeler i selskaper. To SSB-studier (Aaberge mfl. 2020, 2021) tar hensyn til dette og viser at selv med formuesskatt betaler de rikeste en svært liten andel av sin bruttoinntekt i skatt; ikke minst sammenliknet med store lønnstakergrupper.
Det utfordrer prinsippet om å betale skatt etter evne.
Aaberge mfl. (2020) finner for perioden 2004 – 2018 at de én prosent rikeste som i hovedsak eier aksjer, betalte i gjennomsnitt 22 prosent i skatt. Topp 0,1 prosenten hadde en skatteprosent på mellom ni og 17 prosent i samme periode. Til sammenlikning betalte de ni prosentene som er blant de 90 til 99 prosent rikeste, i gjennomsnitt 33 prosent.
Skattesystemet i Norge er dermed slik at jo rikere du er, dess mindre andel skatt betaler du.
De én prosent rikeste betaler faktisk ikke en større andel av bruttoinntekten i skatt enn store lønnstakergrupper med årsinntekter rundt 500.000 kroner. Og det er før vi fjerner formuesskatten.
Statistikken viser at de rikeste knapt har lønnsinntekt. Konsentrasjonen av ikke-børsnoterte aksjer med lav formuesverdi hos de rikeste betyr at fjerner man formuesskatten vil ulikheten og de fordelingspolitiske utfordringene øke betydelig.
Noen vil erstatte formuesskatten med økt eiendomsskatt. Det vil også gi økt ulikhet, fordi de med lave og midlere inntekt, som er lønnsmottakere, bruker en større andel av sin inntekt på boligkonsum enn de superrike.
Det er vanskelig å komme forbi at å frita aksjer fra formuesskatt er en oppskrift for økt ulikhet og maktkonsentrasjon i det norske samfunnet, som allerede er preget av sterk konsentrasjon av inntekt og formue.
Mangelen på skattepolitiske omfordelingsmekanismer gjør det vanskelig å fjerne formuesskatten hvis målet er redusert ulikhet.
Heller enn å fjerne formuesskatten kan tiden være inne til å reformere formuesbeskatningen og gjøre noe med ligningsverdien på unoterte aksjer. Formuesskattens innretning i dag rammer Jørgen hattemaker og kong Salomo nesten like hardt.
Empirien tilsier at politikere som ønsker redusert ulikhet bør skjerpe formuesskatten for kong Salomo og lempe den for Jørgen hattemaker. Det vil samsvare bedre med Stortingets mål om å betale skatt etter evne.