Regjeringen har vært beskyldt for å være uforutsigbar i skattepolitikken, og ikke uten grunn.
Bjerksund, Schjelderup og Zoutman
Samlet skatt på selskaper og eiere er for høy i Norge
Samlet skatt på eier og selskap i Norge ligger 13,5 prosentpoeng høyere enn i landene vi bør sammenligne oss med. Norge er på feil vei.
Regjeringen har vært beskyldt for å være uforutsigbar i skattepolitikken, og ikke uten grunn. I begge statsbudsjettene fra Støre-regjeringen har utbytteskatten økt, med støtte fra budsjettpartner SV. Dette på tross av skatteforliket fra 2016, som ble inngått mellom seks partier på Stortinget.
I forliket står det: «Utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng.»
Skatteutvalget skjermer de superrike
Det skaper en dynastieffekt hvor rikdom akkumuleres blant de få, skriver NHH-professorene Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i VG.
I 2016 var den samlede skatten på selskap og eier 46,6 prosent.
I 2023 er selskapsskatten 22 prosent og skatten på utbytte 37,8 prosent. Den samlede skatten på selskap og eier er dermed 51,5 prosent (=22% + (100 % – 22 %) x 37,8 %). I 2021 var tallet 46,7 prosent.
Blant europeiske OECD-land er det i 2022 kun to land, Danmark og Irland, som har høyere samlet skatt på selskap og eier enn Norge, slik figuren viser.
Under Støre-regjeringen har Norge klatret fra en syvendeplass i 2021 til tredjeplass i 2023.
Gjennomsnittlig samlet skatt på selskap og eier for en rekke europeiske land med befolkning under ti millioner, er 38 prosent. Disse landene ligger nærmere de store markedene i Europa, har dermed lettere tilgang til et større arbeidsmarked og er medlem av EU. De har altså geografiske og politiske fordeler, sammenlignet med Norge.
Samlet skatt på eier og selskap i Norge ligger om lag 13,5 prosentpoeng (= 51,5 - 38,0) over disse landene. Det taler for at den samlede skatten på selskap og eier er for høy i Norge.
Nå ser det ut til at reven har kommet seg inn i hønsegården
Fastprisordningen har nå fått et smutthull som gjør det mest lønnsomt for kraftprodusentene å tilby fastprisavtaler til de kundene som trenger det minst, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i DN.
Figuren tyder på at Norge har for høy selskapsskatt, og at vi er i ferd med å ende opp med en satsstruktur som er mer lik land med en betydelig større befolkning. Vi vet fra forskningslitteraturen om skattekonkurranse mellom land, at små land er tjent med å ha lavere skatt på kapital enn store land.
Norge er derfor på feil vei.
Vi mener at både selskapsskatten og eierskatten bør reduseres. En selskapsskatt på 20 prosent og en eierskatt på 30 prosent ville gitt en samlet skattebelastning på 44 prosent. Lavere selskapsskatt er gunstig for et lite land, lokalisert i periferien i Europa, og ville gjort selskapsskatten konkurransedyktig mot land vi bør sammenligne oss med.
Lavere selskapsskatt er gunstig for et lite land, lokalisert i periferien i Europa.
Bjerksund, Schjelderup og Zoutman
Lavere eierskatt reduserer incitamentene til å holde kapital i selskapet og reduserer privat konsum gjennom selskapet. Lavere selskaps- og eierskatt har negative provenyeffekter på kort sikt, men det kan være en dynamisk positiv skatteeffekt, knyttet til lavere satser, ved at det over tid fører til større investeringer og dermed proveny.
Historisk har man i Norge vært bekymret for at skattyter kan unngå skatt i vesentlig omfang ved å ta ut reelle arbeidsinntekter som utbytte i stedet for lønn, såkalt inntektsskifting. Det innebærer at samlet marginalskatt for inntekter som opptjenes i selskap og som deles ut som utbytte, ikke bør avvike vesentlig fra høyeste marginalskatt på lønn inkludert arbeidsgiveravgift. Den høyeste marginalskatten på lønn i Norge i 2023, er 47,40 prosent.
Katedraler, konger og lobbytroll
Under koronaen ble det slått hull på sparegrisen vår – Oljefondet, skriver NHH-professor Petter Bjerksund i en replikk i DN.
Uten å ta hensyn til arbeidsgiveravgiften utgjør differansen mellom samlet skatt på eier og selskap i vårt forslag og høyeste marginalskatt på lønn 3,40 (= 47,40 – 44) prosentpoeng. Det er en for liten differanse til å gi sterke incitamenter til inntektsskifting ved å konvertere lønnsinntekt til kapitalinntekt.
Dessuten er det slik at det er den rikeste prosenten av befolkningen som i hovedsak eier aksjer, og de har i liten grad lønnsinntekt, slik at inntektsskifting ikke representerer et stort problem.
Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 25. april 2023.
(Bildet front: wikimedia, Ståle Johnsen)
