Skatteutvalg med tydelig NHH-avtrykk
Skatteutvalget leverte denne uken utredningen «Et helhetlig skattesystem». NHH-forskere fra tre ulike institutter, i tillegg til styreleder Karen Helene Ulltveit-Moe, var medlemmer i vinterens mest omtalte NOU.
Formuesskatten krymper kaken vi har til deling
Formuesskatt gjør at gründere vil ta mindre risiko og kanskje la være å utvikle nye ideer. Resultatet blir færre arbeidsplasser, lavere vekst og mindre omstilling, skriver Jøril Mæland og Karin Thorburn i DN.
Det er bekymringsfullt at samfunnets verdier i økende grad er skjevfordelt. Å arbeide for jevnere fordeling av økonomiske ressurser er viktig. I Norge mener mange at formuesskatt er den beste løsningen. Men hvorfor er vi da nesten alene i verden om en slik skatt?
Selv om det er halvannet år siden Skatteutvalgets rapport «Et helhetlig skattesystem» ble lagt frem, diskuteres formuesskatt fremdeles mye i politiske og økonomiske fora. Skatteutvalgets flertall mente at formuesskatt ikke er mer skadelig enn selskapsskatt, kanskje tvert imot. Samtidig hevder mange bedriftseiere at formuesskatt har meget uheldige virkninger, sammenlignet med selskapsskatt.
Hva er det eierne legger vekt på og skatteutvalgets flertall ikke ser?
Det enkle svaret er at formuesskatten skattlegger fremtidige, usikre inntekter, mens selskapsskatten skattlegger realiserte inntekter.
Inlegg i debatten, fra Dagens Næringsliv:
Så hva er alternativet til formuesskatten?
DET ER NAIVT Å TRO AT ALLE LANDENE UTEN FORMUESSKATT TAR FEIL
HVA ANDRE GJØR, BETYR IKKE AT DET DE GJØR ER RIKTIG
LA OSS ALLE FÅ EN STØRRE KAKEBIT
Større kakestykke til folk flest hvis formuesskatten fjernes? Virkelig?
Gjennom selskapsskatten betaler en bedrift, og implisitt bedriftens eier, skatt som en prosentsats av faktiske inntekter fra bedriften. Formuesskatten krever derimot at bedriftseier betaler skatt som prosent av antatt formuesverdi, uavhengig av størrelsen på bedriftens inntekt det enkelte år.
NOU 2022:20 «ET HELHETLIG SKATTESYSTEM»
Et selskaps verdi er nåverdien av forventede fremtidige inntekter fra bedriften og derfor en svært usikker størrelse.
For å ta en parallell: Utdannelse øker humankapitalen, definert som nåverdien av fremtidige lønnsinntekter. Men er det hensiktsmessig å skattlegge verdien av humankapitalen med det samme studentperioden er over?
Svaret er nei.
Det ville vært mye større risiko å ta utdannelse dersom vi hadde innført skattlegging av en «utdanningsverdi» som den enkelte ikke vet om hen får realisert i form av fremtidige lønnsinntekter.
Skatt på humankapital ville medført at flere ville valgt ingen eller kortere utdannelse. De fleste vil synes det er bedre å skattlegge faktiske lønnsinntekter etter hvert som de realiseres.
Problemet med formuesskatt er særlig knyttet til unoterte bedrifter. Å starte og utvikle en bedrift innebærer høy risiko og usikre investeringer. Mens selskapsskatt betales først når salgsinntekter overstiger kostnader og avskrivning på investeringer, må bedriftseier betale formuesskatt basert på en bokført formuesverdi som i mange tilfeller aldri materialiserer seg.
Støre trakk fullt hus på NHH
Statsminister Jonas Gahr Støre til NHH-studentene: – Dere er gode på kapital, men husk at den viktigste er sosial kapital.
Formuesskatt medfører at gründere vil ta mindre risiko og kanskje avstå helt fra å utvikle nye ideer. Resultatet blir færre arbeidsplasser, lavere vekst, og mindre omstilling. Formuesskatten reduserer altså kaken vi kan bruke til å finansiere velferdsordninger.
Vekstpotensialet reduseres også dersom selskapet må betale utbytte for å finansiere eieres formuesskatt. Utbytte belaster vekstselskapers likviditet, enten den enkelte aksjonær må betale formuesskatt eller ikke.
Dersom direkteavkastningen – altså utbytte etter formuesskatt – er lavere for norske enn utenlandske eiere, sitter dessuten norske eiere igjen med færre midler til å kunne bidra med mer kapital til selskapene.
Det kan over tid redusere norsk eierskap i vekstselskaper.
Selskapsskatt er mindre skadelig for gründeres og investorers vilje til å ta risiko. Vi kan øke selskapsskatten noe og samtidig redusere formuesskatten. Eller enda bedre: fjerne den – slik et mindretall i Skatteutvalget gikk inn for.
Det er en misforståelse at fjerning av formuesskatten nødvendigvis krever økt prosentsats i selskapsskatten for å unngå lavere skatteinntekter. Størrelsen på statens inntekter fra selskapsskatten er ikke bare avhengig av hvor høy skatteprosenten er, men også av grunnlaget den tas ut på.
Håndheving av regelverket for offentlige anskaffelser
NHH-professor Malin Arve og resten av anskaffelsesutvalget leverer sin andre utredning om offentlige anskaffelser i dag.
Ved å fjerne formuesskatten blir Norge mer attraktivt for gründere. Da vil det etableres flere nye selskaper, som i sin tur skaper arbeidsplasser og bidrar til at inntektene fra selskapsskatten øker.
Formuesskatt omtales som et verktøy for å utjevne skjevfordeling av økonomiske ressurser. Men det finnes mindre skadelige kapitalskatter som kan bidra til å utjevne samfunnets verdiskaping.
Våre naboland Danmark, Finland og Sverige har høyere eiendomsskatt. De to førstnevnte har også skatt på arv, men ingen av dem har formuesskatt. Disse landene har lykkes med høy innovasjonstakt og med å skape såkalte enhjørninger, som Skype, Spotify og Klarna.
Det kan ikke Norge skryte av.
Norge skiller seg ut med høy formuesskatt. Men i likhet med skatteutvalgets flertall ser politikerne bort fra at formuesskatten minker kaken vi har til deling.
I tillegg vil en exit-skatt basert på urealiserte verdier forverre problemene formuesskatten skaper.
Vi har en del å lære av nabolandene våre.
Innlegget var først publisert i DN 25. mai 2024.
Den virkelige trusselen mot velferdsstaten
Velferdsstaten er ikke truet av konkurranseutsetting. Den er truet av privat helseforsikring, skriver Victor D. Norman i DN.