Utvalg forenkler regelverk for offentlig innkjøp
Det offentlige gjør innkjøp for over 650 mrd. kroner årlig. Samtidig er regelverket så byråkratisk at næringsministeren mener vi er på ville veier. Nå har et NOU-utvalg levert forslag til ny lov.
Håndheving av regelverket for offentlige anskaffelser
NHH-professor Malin Arve og resten av anskaffelsesutvalget leverer sin andre utredning om offentlige anskaffelser i dag.
Da anskaffelsesutvalget ble oppnevnt i november 2022, ledet av Halvard Haukeland Fredriksen, ble det bedt om å gjennomgå regelverket for offentlige anskaffelser og komme med forslag til endringer.
MER HÅNDHEVING FØR AVTALEINNGÅELSE
– Når vi har et regelverk som er så byråkratisk at det trengs en veileder på over 350 sider for å forstå det, sier det seg selv at vi er på ville veier, sa daværende næringsminister Jan Christian Vestre.
Første delutredning ble presentert i november 2023. Her foreslo anskaffelsesutvalget blant annet en ny struktur for anskaffelsesregelverket, og tydelige krav til grønn omstilling og sosial bærekraft.
NOU 2023: 16 Ny lov om offentlige anskaffelser – Første delutredning
I dag er det næringsminister Cecilie Myrseth som får overlevert utredningen fra anskaffelsesutvalget. Her tar medlemmene blant annet for seg håndheving av anskaffelsesregelverket og rollefordelingen mellom KOFA og Konkurransetilsynet.
Erstatningssøksmål
Utvalget foreslår å endre dagens håndhevingssystem ved å dreie håndhevingen mot prekontraktuell fase, det vil si før partene har inngått bindende avtale.
– Dette vil begrense behovet for erstatningssøksmål i etterkant. Utvalget mener det er viktig å finne løsninger som sikrer også små og mellomstore leverandører reelle muligheter til å få stanset en kontraktstildeling og få en avgjørelse som pålegger oppdragsgiver å rette opp eventuelle feil, slik at kontrakten deretter kan tildeles rette leverandør, sier Malin Arve.
Dette vil også redusere behovet for store erstatningssummer som kan slå hardt inn på budsjett for statlige virksomheter og kommuner.
Arve er professor ved Institutt for foretaksøkonomi og prorektor for forskning ved NHH. Hun er medlem i utvalget, som består av en rekke jurister og økonomer. NHO, LO og KS har hatt representanter i utvalget.
Klagenemnda KOFA
Utvalget har vært opptatt av at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) fortsatt skal være et lavterskeltilbud som tilbyr kostnadseffektiv og rask prøving av påståtte brudd på regelverket. Det er ikke ønskelig å endre KOFA til en særdomstol med fast ansatte dommere og kostnadsdrivende muntlige forhandlinger.
Innhold i andre delutredning
I tillegg til forslag om håndheving av ny lov om offentlige anskaffelser inneholder rapporten også vurderinger av følgende:
- Sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser
- Lokale og regionale leverandører
- Geografiske virkeområde for loven
- Vurdering av åpenhet om eierskap og skatt
- Avvisningsgrunner
- Gjennomføring av EUs håndhevingsdirektiv
Utvalget viser i denne sammenheng til den klagenemndsmodellen som er innført i Danmark og Island, og som har tjent som inspirasjon for utvalgets forslag.
Dagens ordning hvor enhver kan klage en ulovlig direkteanskaffelse inn for KOFA er effektiv, men utvalget er betenkt over KOFAs rolle som kombinert gebyrmyndighet og tvisteløsningsorgan.
– Etter vårt syn vil det være en ryddigere ordning om Konkurransetilsynet får kompetanse til å ilegge gebyr mot ulovlig direkteanskaffelser, med mulighet for å bringe saker om sanksjoner til avgjørelse i KOFA, sier Arve.
Konkurransetilsynet
Utvalget peker på at nye tilsynsordninger vil gi økte kostnader for Konkurransetilsynet dersom de skal overta KOFAs rolle som klageinstans for ulovlige direkteanskaffelser.
Samtidig påpeker utvalget at Konkurransetilsynet har kompetanse på å forberede og treffe gebyrvedtak i andre type saker, og dermed har en forvaltningsrettslig håndtering av disse sakene på plass allerede.
Medlemmene skriver videre at «det er riktig å tilføre Konkurransetilsynet ressurser for å styrke arbeidet med å bekjempe ulovlige direkteanskaffelser, for slik å bidra til å oppfylle lovens formål om effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser».