Er det rettferdig å belønne flaks med bonus?
For tradere er det en fantastisk ordning. De tar del i flaksen, og bedriften tar 100 prosent av nedsiden, skriver postdoktor Joel W. Berge i Finansavisen.
Norge kan tjene penger på å tredoble Økokrims budsjetter
Økonomisk kriminalitet øker i hele Norden. En betydelig styrking av Økokrim er en av våre beste investeringsmuligheter.
Økonomisk kriminalitet er på fremmarsj, og varsellampene har allerede blinket en stund hos våre naboland. Dokumentaren «Den sorte svane» sendte sjokkbølger gjennom Danmark, og Sverige har lenge hatt alvorlige problemer med gjengkriminalitet.
Nå blinker også varsellampene for alvor i Norge. Ikke bare dukker det opp alvorlige enkeltsaker. Dette er en generell trend. Både DNB og NHO roper varsko om det de observerer er en eksplosjon i økonomisk kriminalitet i Norge.
Med milliarder på vei ut av fellesskapet, vil Norge faktisk kunne tjene på å investere betraktelig i Økokrim.
Administrerende direktør i Econa, Nina Riibe, skriver i DN 17. juli at politiet trenger annerledes kompetanse for faktisk å angripe økonomisk kriminalitet, men ansetter den ikke. Hun nevner at stortingsmeldingen viser at spesialetterforskere med økonomiutdannelse bare utgjør 14 av 104 nye årsverk i politidistriktenes økonomi- og miljøseksjoner de siste åtte årene.
Ikke bare mangler Økokrim spisskompetansen til å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det har også blitt den store flaskehalsen. Antall innmeldte saker til Økokrim har skutt i været, fra rundt 11.000 saker i 2019, til 46.000 i 2023. Likevel har bemanningen i Økokrim, som skal motta og agere på sakene, økt fra 18 til 20 ansatte siden 2019. Med andre ord: 20 sjeler skal bekjempe økonomisk kriminalitet i Norge.
Avkastningen på disse 20 ansatte er god. Bare i 2023 rapporterer Økokrim at etaten stanset rundt 80 millioner kroner. Det tilsvarer 320 prosent avkastning for staten.
Heldigvis har regjeringen tatt tak og bevilget 15 millioner kroner til et bedragerisenter under Økokrim, og 30 millioner kroner til å styrke etterforskningen av økonomisk kriminalitet i politidistriktene.
Et lite steg i riktig retning.
For å sette det i kontekst: Nav alene regner med at de svindles og bedras for mellom fem og ti milliarder kroner i året. Trolig er tallet mye høyere, ifølge deres siste totalanslag fra 2019. Det estimeres at den kriminelle økonomien i Sverige omsetter for 100–150 milliarder kroner hvert år. Skalerer vi dette til Norge, vil det tilsvare mellom 50–100 milliarder kroner.
Gitt kompleksiteten og omfanget av økonomisk kriminalitet, trenger vi som samfunn å svare med samme mynt. Hva om politikerne fikk støtte fra folket til å drastisk øke bevilgningene til Økokrim, med hensikt å bygge Norges beste dataanalyseteam, tiltrekke seg de største talentene og gjøre en storsatsing på samarbeid mellom banker, Nav, Skatteetaten og resten av politiet?
En økning fra 20 til 100 høykompetente ansatte på enheten for finansiell etterretning vil etter alle solemerker stanse betraktelig mer enn det de gjør i dag. Si at dette hadde ført til et kutt på ti prosent av den kriminelle økonomien, og spart samfunnet for fem til ti milliarder i tapte verdier? En bedre avkastning skal man lete lenge etter.
La oss snakke ærlig om etikk og butikk
Problemet med etikken er at vi ofte setter mer pris på å føle oss moralsk ansvarlig enn å faktisk opptre moralsk ansvarlig når pengene ligger på bordet. NHH-studentene mine strever selv med «lekepenger», skriver Joel Berge.
Likevel kan ikke økonomisk kriminalitet bare måles i kroner og øre. Skadeomfanget er uvurderlig, fordi det går ut over tilliten i vårt samfunn. Et sterkt Økokrim vil ikke bare stoppe kjeltringer, men også sikre at alle borgere kan fortsette å ha tillit til at økonomisk svindel vil bli avdekket og straffet, enten det er «enkle» justeringer på skattemeldingen, eller større bedragerisaker.
En betydelig investering i finansiell etterretning vil dermed ikke bare gi en god avkastning på skattepengene, men også for alvor beskytte tilliten i det norske samfunnet.
Det ville vært et stort steg i riktig retning.
Innlegget var først publisert i DN 9. juli 2024.