La oss snakke ærlig om etikk og butikk
Problemet med etikken er at vi ofte setter mer pris på å føle oss moralsk ansvarlig enn å faktisk opptre moralsk ansvarlig når pengene ligger på bordet. NHH-studentene mine strever selv med «lekepenger», skriver Joel Berge.
En debatt pågår om handelshøyskolenes rolle i å lære studenter etisk refleksjon. Handelshøyskolene kritiseres for å produsere selvopptatte og kyniske fremtidige arbeidsgivere og arbeidstagere. Hvorfor?
Vel, «business is business».
Løsningen?
Øyvind Kvalnes og Terje Berg foreslår begge her i DN å integrere etikk i alle kurs på handelshøyskolene. Forhåpentlig vil dette gi studenter et språk og noen rammeverk som hjelper dem å både identifisere og håndtere etiske aspekter i arbeidslivets ulike beslutningssituasjoner.
Men hva hjelper det å identifisere etiske problemer dersom vi er mer opptatt av å oppfattes som moralsk ansvarlige enn å faktisk være det?
Mange bedrifter opplever at de kan omforenes om etiske retningslinjer på workshops og seminarer, men i faktiske beslutningssituasjoner må etiske hensyn ofte spille annenfiolin.
Forskning på feltet kan forklare litt av problemet. Vi er glad både i rikdom og i å tenke på oss selv som gode mennesker. I beslutningssituasjoner der disse motivene er i konflikt, prøver vi ofte å finne fremgangsmåter som lar oss tjene penger samtidig som vi føler oss som gode mennesker. Det fører til at vi ofte griper etter halmstrå for å rettferdiggjøre handlinger som er lukrative for oss selv – og i gråsoner er det dessverre en del halmstrå.
Det er som forfatteren C.S. Lewis skrev: «Our temptation is to look eagerly for the minimum that will be accepted. We are in fact very like honest but reluctant taxpayers».
Én ting er å vurdere andres etiske valg. Da er det «lett» å velge rett. Det er noe annet når ens egne penger står på spill og fristelsen er stor.
I kurset «strategiske lønnsomhetsanalyser» ved NHH har jeg eksponert mine studenter for en beslutningssituasjon som illustrer dette: «Se for deg at du er konsulent for et legemiddelselskap i USA som kan kjøpe rettighetene til en gammel utpatentert medisin». På investeringstidspunktet fantes det ikke et rimelig, «generisk» alternativ til denne medisinen som er livsnødvendig for omtrent 3000 amerikanere med sterkt nedsatt immunforsvar.
Krympflasjon er årets ord 2022
Kombinasjon av særlovgivning i USA og en dyr prosess for konkurrenter som vil utvikle et godkjent alternativ til medisinen, førte til at alle lønnsomhetsanalysene viste grønt lys. Faktisk ville et oppkjøp føre til at man kunne øke prisen markant uten at konkurrenter og myndigheter kunne utfordre prisen før etter tre år.
På dette grunnlaget mente flesteparten av studentene at dette var en god investering, til tross for at det var, etisk sett, i gråsonen. Alternativet var å la muligheten gå forbi, og medisinen ville vært tilgjengelig for lav, gammel pris. Men hvor mye skulle man sette opp prisen for dette livsnødvendige medikamentet?
Studentene var usikre på hvor langt strikket kunne strekkes.
Det studentene ikke visste på dette tidspunktet, var at dette var en virkelig beslutningssituasjon. I virkeligheten medførte dette kjøpet av rettighetene til en økning i prisen fra 13,5 dollar til 750 dollar per pille. I kjølvannet av prisøkningen bønnfalt amerikanske kongressmedlemmer selskapet om endre prisen og gå foran med et godt eksempel for en mer pasientorientert legemiddelindustri.
For dette var ikke et unikt tilfelle. Det finnes en mengde lignende eksempler på enorme prishopp på medisin i USA av samme grunn.
I slike situasjoner blir lønnsomhetspotensialet stort, og det blir lett å bortforklare de etiske aspektene med argumenter som «alle andre gjør det».
Same shit, new wrapping?
Så hva kan vi gjøre?
Vi er nødt til å håndtere elefanten i rommet: Vi er alle tilbøyelige til å opptre uetisk når det er penger på bordet. Første steg er å erkjenne det.
Neste steg er å forstå hva etikk egentlig er: Hva det vil si å leve et godt liv. Uten en slik erkjennelse risikerer vi å gjøre etikk til en begrensende faktor av bedrifters profittmaksimering heller enn å la det være et mål i seg selv.
Hvis det er et mål i seg selv, vil det også være mindre vanskelig å identifisere etiske aspekter i beslutningssituasjoner.
Kronikken var først publisert i DN 10. desember 2022.