Er det rettferdig å belønne flaks med bonus?
For tradere er det en fantastisk ordning. De tar del i flaksen, og bedriften tar 100 prosent av nedsiden, skriver postdoktor Joel W. Berge i Finansavisen.
2022 var året da bonusene skjøt i været for en rekke bedrifter i energisektoren. Bakgrunnen for de høye bonusutbetalingene er det betydelige overskuddet de ansatte har vært med på å skape.
Skulle ikke da en tilsvarende bonus for de ansatte være naturlig?
Problemet er at store deler av fjorårets overskudd skyldes tilfeldigheter. Vi kan trygt slå fast at energisektoren hadde medvind i fjor. Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at skyhøye gasspriser ga historisk høy eksport i 2022.
Seksjonssjef for utenrikshandelsstatistikk i SSB, Therese Vestre, forklarer at «antallet terrawattimer eksportert var nesten lik i 2022 og 2021, men den kraftige prisoppgangen på strøm resulterte i en kraftig økning i eksportverdien». Mye tyder altså på at store deler av fjorårets overskudd skyldes flaks - med mindre de ansatte er skyld i prissvingningene på strøm i det europeiske markedet.
Bengt Holmström, sammen med Oliver Hart, vant i 2016 Nobelprisen i økonomi for sin forskning på hvorfor og hvordan ansatte skal belønnes. Bonuser skal løse et grunnleggende problem: Ansatte ønsker best mulig betaling for minst mulig innsats. Bonuser er da ment til å motivere ansatte til å jobbe som om de selv eide bedriften.
Men dette fører med seg et problem. Det er vanskelig å måle innsatsen eller effektiviteten til ansatte, og derfor benyttes ofte resultater som en omtrentlig indikator.
La oss ta et eksempel. Nora jobber som trader. Hennes avkastning (resultat) påvirkes både av hvor gode beslutninger hun tar (innsats) og en rekke ukontrollerbare faktorer (støy). I teorien bør Noras lønnsmodell fokusere på hennes beslutninger (innsats) og ikke forhold utenfor hennes kontroll (støy). Sett fra dette perspektivet gir det liten mening å belønne Nora for gunstig markedsutvikling (positiv støy) eller straffe henne for negative hendelser hun ikke kan styre (negativ støy).
Til tross for Nobelprisen i økonomi, er det få bedrifter som følger Holmströms anbefalinger og justerer evalueringene av ansattes prestasjoner i henhold til markedsutviklingen i bransjen.
La oss snakke ærlig om etikk og butikk
Hvorfor ignoreres disse rådene? Teorien er klar, men praksis er en annen. Forskning innen økonomisk styring og psykologi presenterer en mulig forklaring: ansattes opplevelse av rettferdighet. Hvis de ansatte har utført det harde arbeidet og gevinsten viser seg å være større enn forventet, hvorfor skal eierne da beholde hele overskuddet?
Denne tankegangen er imidlertid ensidig. Som ansatt kan det føles rettferdig å bli belønnet for flaks, men det oppleves som dypt urettferdig å bli straffet for uflaks. Og en følelse av å bli urettferdig behandlet som ansatt kan, i beste fall, virke demotiverende.
Så kanskje er ikke en bonusmodell som belønner flaks og overser uflaks så altfor dumt likevel?
Det kommer an på øyet som ser. For tradere er det en fantastisk ordning. De tar del i flaksen, og bedriften tar 100 prosent av nedsiden, da det finnes ytterst få tilfeller med negativ bonus. For bedriften er det en god ordning så lenge det motiverer de ansatte og det gir høye overskudd.
Same shit, new wrapping?
For samfunnet, derimot, er dette noe problematisk fordi en slik mekanisme oppfordrer til høy risikotaking. Tradere i bedrifter som forvalter Norges naturressurser nyter også godt av den unike posisjonen Norge har i energimarkedet.
At all denne flaksen skal tilfalle de ansatte, rokker også ved fellesskapets rettferdighetssans.
Kronikken var først publisert i Finansavisen 14. april 2023.