Slik får vi mest ut av en ny turistskatt
Da Jan Christian Vestre (Ap) var næringsminister, definerte han reiselivsnæringen som en strategisk vekstnæring for Norge. Dette setter en interessant ramme rundt debatten om turistskatt.
Er digital vekst i Norge en illusjon?
Så langt har hverken vindmøller eller batteriproduksjon vist seg å være gode løsninger, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen i Finansavisen
Norge står ved et veiskille. I en verden der kunstig intelligens (AI) og datasentre svelger energi i en alarmerende hastighet, har Norge en unik mulighet til å bli en global leder innen grønn AI-teknologi.
Men, la oss være klare: Denne muligheten er avhengig av en kritisk ressurs som vi allerede har for lite av - fornybar energi.
Til tross for vår rike historie med vannkraft og satsing på fornybar energi, står Norge nå overfor et paradoksalt energiunderskudd. Mangelen på fornybar energi er blitt et reelt hinder for videre vekst. Utbygging av vindmølleparker, både til lands og til vanns, møter massiv motstand, og regulering av flere vassdrag er politisk kontroversielt. Hvordan kan vi da snakke om å bli en ledende nasjon innen grønn AI-teknologi når vi knapt kan dekke våre eksisterende energibehov.
Norge har naturlige fortrinn som vårt kjølige klima og teknologiske kompetanse, men disse vil være lite verdt dersom vi ikke kan sikre tilstrekkelig energitilførsel. Utfordringen er at datasentre og AI-teknologi er ekstreme energislukere. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil strømforbruket fra datasentre globalt mer enn dobles innen 2026 - en utvikling som også vil påvirke oss.
Dersom Norge ikke klarer å øke sin produksjon av fornybar energi, risikerer vi at den potensielle veksten innen grønn teknologi blir kvalt av vårt eget energiunderskudd.
Den politiske virkeligheten er at utbygging av ny energiinfrastruktur er svært vanskelig. Motstanden mot vindmøller på land er stor, både av miljømessige og estetiske grunner, mens offshore vindkraftprosjekter er dyre og teknologisk krevende. Vannkraft, som har vært ryggraden i norsk energiproduksjon, møter også motstand på grunn av miljøhensyn. Uten en løsning på disse utfordringene, vil Norges ambisjoner om grønn AI forbli en uoppnåelig drøm.
Terskelen for å bruke penger blir lavere uten kontanter
Vi må være forberedt på utfordringene som følger med et kontantløst samfunn.
Vi står derfor overfor et økonomisk dilemma. Skal vi satse stort på å utvikle grønn AI-teknologi i Norge, noe som kan kreve betydelig utbygging av energiinfrastruktur? Eller skal vi begrense oss og la andre land ta ledelsen mens vi fokuserer på andre områder der vi har bedre forutsetninger? Kostnadene ved å ignorere vårt nåværende energiunderskudd kan være enorme - ikke bare i form av tapte økonomiske muligheter, men også i form av et potensielt tap av norsk konkurranseevne på globalt nivå.
For å realisere drømmen om å bli en leder innen grønn AI, må Norge først løse sitt energiunderskudd. Dette krever modige politiske beslutninger og betydelige investeringer i fornybar energi. Her har kanskje solenergi og atomkraft en større rolle. Vi trenger en nasjonal strategi som ikke bare fokuserer på digital vekst, men også på hvordan vi skal møte våre fremtidige energibehov. Myndighetene må prioritere utbygging av ny energiinfrastruktur, og næringslivet må ta ansvar ved å investere i energieffektive løsninger.
Hvorfor sosiale medier er en søppelplass
Det Elon Musk sa om plattformen X i samtalen med Nicolai Tangen, fikk DNs Terje Erikstad til å kalle ikke-redaktørstyrte sosiale medier for en søppelplass. Bedre kan det ikke sies.
Hvis ikke vi tar disse grepene nå, vil vi stå igjen som tilskuere i den globale teknologiutviklingen - i en verden der vi en gang hadde potensialet til å lede. Så langt har hverken vindmøller eller batteriproduksjon vist seg å være gode løsninger.
Innlegget var først publisert i Finansavisen 15. august 2024.