To helt ulike spørsmål blandes sammen når vi diskuterer formuesskatten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN: Gjør belastningen fra formuesskatten at de rikeste i Norge betaler for mye skatt? Har formuesskatten så mange negative konsekvenser at den bør endres eller erstattes med en annen skatt?
Vi bør la være å kaste de «vanlige rike» under bussen i formuesskattedebatten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
To helt ulike spørsmål blandes sammen når vi diskuterer formuesskatten.
Gjør belastningen fra formuesskatten at de rikeste i Norge betaler for mye skatt?
Har formuesskatten så mange negative konsekvenser at den bør endres eller erstattes med en annen skatt?
Er temaet sistnevnte, bør vi sette i gang en offentlig debatt for å finne en alternativ måte å skattlegge de rikeste på, alternativer som både gir samme skatteinntekter og omfordelende effekt som dagens formuesskatt, men som samtidig er mindre skadelig for dem som faktisk må betale skatten. Det ville vært en forbedring for alle. Men da er det viktig at alternativet faktisk er like omfordelende.
Jeg spurte 3000 nordmenn. Tre av fire svarer at Oljefondet bør påvirke selskapene til å bli enda grønnere og stemme for at oljeselskaper som Shell skal kutte utslipp, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Et særtrekk ved dagens formuesskatt er at den i stor grad betales av de rikeste. Om vi bytter den ut med en skatt som betales av folk flest, blir det ikke forbedring for alle.
Jeg har gjort noen omtrentlige beregninger på mulige alternativer til dagens formuesskatt. De skal gi samme skatteinntekter og omfordeling.
Skattesystemet i Norge har ført til at mange av de rikeste har spart opp større og større verdier i selskapene sine, så et mulig alternativ kan være å skattlegge noen av disse gevinstene. Dette diskuteres for tiden også i USA, der Biden-administrasjonen prøver å få innført at alle milliardærer skal betale en skatt på 25 prosent av alle kapitalgevinster, inkludert gevinstene som blir værende i selskapene. Hvis vi bytter ut formuesskatten vår med et slikt forslag, kan det gi noenlunde uendrede skatteinntekter. Men det er nok lurt å ha en exit-skatt på plass først.
Hvis vi endrer dagens formuesskatt ved å tidoble minstegrensen for ektepar, slipper cirka 90 prosent av dem som i dag betaler formuesskatt, unna skatten. Eksemplene som formuesskatt-motstanderne trekker frem, er typisk hardtarbeidende eiere av familieselskaper, med skatteformuer rundt fem millioner. Men med all respekt så er det ikke de 33.000 kronene disse eierne betaler i formuesskatt som driver velferdsstaten fremover. Det burde ikke være et stort problem å la dem slippe.
Ulike alternativer kan også kombineres, ved at man for eksempel øker minstegrensen for formuesskatt og kompenserer for tapte skatteinntekter ved en moderat skatt på urealiserte gevinster, eller andre skatter på de aller rikestes bolig, fritidseiendommer eller forbruk. Da får vi samme skatteinntekter, færre misfornøyde eiere – og bedre omfordeling.
Økt selskapsskatt er en annen mulighet, men det er ikke sikkert dette treffer de rike eierne mest. Skal vi dekke inn dagens formuesskatt med økt selskapsskatt, må satsen økes til over 30 prosent. Hvis de rikeste ikke liker det, er det enkelt for dem å slippe unna ved å flytte de urealiserte gevinstene til aksjer i andre europeiske land – skattefritt.
Statsstøtte til å forurense, på opptil 1,7 mill. årlig per ansatt? Regjeringen trenger hjelp og støtte når den nå forsøker å kutte litt i statsstøtten som skal hindre klimakvotene i å virke, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Skatteutvalget foreslo blant annet økt moms på mat og skatt på bolig og arv for å erstatte inntektene fra en lavere formuesskatt. Disse skattene er fornuftige fra et økonomisk perspektiv, men de gir ikke nødvendigvis like mye omfordeling, noe som gjør at det kan bli vanskelig å få bred politisk støtte for dem.
Arveavgift vil ikke gi samme omfordelende effekt som formuesskatt de neste 50 årene, ettersom de rikeste allerede har overført verdiene sine – skattefritt – til barna. På Kapitals formuesliste er det så vidt jeg kan se bare én av de 15 rikeste som bor i Norge og som ikke allerede har overført betydelige deler av formuen til barna. Og på de offisielle skattelistene for fjoråret er det kun én av de 15 rikeste som er over 60 år. Det store flertallet på topplisten er arvinger.
Diskusjonen ville altså vært bedre hvis vi klargjør hvilket av disse spørsmålene vi diskuterer. Så kan det være at noen har noe å tjene på å blande dem sammen?
Selger du dine forurensende aksjer fordi du vil tjene mer penger eller fordi du vil hjelpe klimaet? Uansett: Du bør heller beholde dem, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.
La oss hypotetisk tenke oss at du er en dyktig pr-rådgiver i en organisasjon for (rike) bedriftseiere som synes de betaler for mye skatt. Vil du da egentlig ønske å finne en bedre måte å skattlegge de rike på?
Hvis man for eksempel øker minstegrensen for formuesskatt til 30 millioner og slik fjerner problemene for gründere og småbedrifter rundt omkring i landet, hjelper jo ikke det de rikeste i organisasjonen din. Da blir det trolig vanskeligere å få bred støtte til å fjerne formuesskatten for de aller rikeste senere.
Det er selvsagt greit hvis NHOs motstand mot høyere minstegrense for formuesskatten skyldes et slikt resonnement. Deres jobb er jo å representere medlemmenes interesser, og selv om mange medlemmer i NHO sikkert ville ønsket en betydelig høyere minstegrense velkommen, så er det ikke sikkert de mest innflytelsesrike vil det samme.
Skattedebatten bør dreie seg mer om hvordan systemet kan sikre at kapitaleiere betaler «sin del» av skattene, men uten at skattene hindrer lønnsomme investeringer.
Hvis problemet derimot ikke først og fremst er selve formuesskatten, men at man synes skattene på eiere generelt er for høye, er også det et helt legitimt synspunkt, som fortjener en diskusjon. Men da bør det komme tydeligere frem at det er dette vi diskuterer, slik at ikke vanlige rike må fortsette å plages av formuesskatt bare for at de aller rikeste skal få flere støttespillere til saken sin.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 1. april 2024.
