Smarte ledere tar grep og tilpasser seg KI
Det spørs om ikke flere ledere bør gi ansatte en solid opplæring i bruk av kunstig intelligens (KI) og i tillegg være på tilbudssiden om en fleksibel arbeidshverdag.
Vi ser nå at smarte ledere tar grep for å tilpasse seg KI-teknologien.
De arbeidstakerne som har fått karrierene sine snudd opp-ned av automatisering de siste tiårene, har i stor grad vært lavere utdannet og jobbet innen produksjon. Men den nye typen automatisering som kommer fra kunstig intelligens (KI), som for eksempel ChatGPT, endrer dette.
Ulike studier fra USA peker på at de jobbene som nå er mest utsatt for automatisering er kontorjobber. Spesielt gjelder dette de jobbene som krever kognitive ferdigheter, kreativitet og høy utdannelse - jobber som har høy lønn. Det er all grunn til å tro at dette også vil gjelde for Norge.
Dette stiller ledere i et vanskelig dilemma: profitt eller humankapitalen.
Dilemmaet er relevant i lys av Corporate Social Resposibility (CSR) og den tredoble bunnlinjen som blant annet ber ledere balanser profitt og mennesker. Smarte ledere vil bruke teknologien for å skape verdier de aldri tidligere har kunnet gjøre fremfor å gjøre det samme som før, bare med lavere kostnader.
Her er tre ting smarte ledere kan gjøre for å bidra til et bærekraftig arbeidsliv som i økende grad blir påvirket av KI.
For det første kan ledere bidra til å skape og utvikle sterke og ansvarlige fagforeninger. Det handler om å dele de gevinstene som muliggjøres av KI i virksomhetene med de ansatte på en rettferdig måte. I boken "Power and Progress" av Daron Acemoglu og Simon Johnson, argumenterer forfatterne for at et godt arbeidsforhold mellom ledere og fagforeninger er viktig for økonomisk vekst og velstand. De hevder at fagforeninger kan bidra til å forbedre arbeidsforholdene for ansatte, og at de kan bidra til å fremme innovasjon og konkurranse i næringslivet.
Kunstig intelligens vil revolusjonere helsevesenet
For det andre kan ledere prioritere opplæring og utdanning for ansatte. Mange ansatte vil trenge å bli omskolert for nye roller som krever nye ferdigheter. Ledere kan hjelpe ved å tilby ansatte opplæring i KI, dets kapasitet og hvordan de kan jobbe sammen med det. Dette vil hjelpe ansatte å holde seg relevante i arbeidslivet og gjøre dem mer produktive. Ifølge en studie av McKinsey Global Institute, kan opplærings- og omskoleringsprogrammer bidra til å redusere risikoen for jobbtap med opptil 80 prosent. Studien fant også at bedrifter som investerer i opplæring av sine ansatte, vil mest sannsynlig være mer lønnsomme og innovative.
For det tredje kan leder skape et mer fleksibelt arbeidsmiljø. KI kan overta repetitive og tidkrevende oppgaver. Dette kan frigjøre tid for ansatte og la dem jobbe mer med kreative og strategiske oppgaver. Mange ansatte er på jakt etter større fleksibilitet i sine arbeidsavtaler. De ønsker ledere som lar ansatte jobbe hjemmefra og bruke KI-baserte verktøy som TEAMS, Grammarly, Google Workspace, eller Slack. En studie av Society for Human Resource Management fant at 70 prosent av ansatte ønsker mer fleksibilitet i sine arbeidsavtaler. Studien fant også at ansatte som har fleksible ordninger, er mer produktive og fornøyde med jobbene sine.
Er det på tide å be turistene om å holde seg unna?
Ledere har en unik mulighet til å forme veien videre for arbeidslivet i en KI-drevet tid. Ved å ta hensyn til både profitt og mennesker, kan de bygge en balansert fremtid der teknologiske fremskritt og menneskelige behov harmoniserer til gjensidig fordel. Dette er ikke bare en forretningsstrategi, det er også en måte å skape en mer bærekraftig og rettferdig arbeidskultur på. Det vi alle ønsker er en utvikling hvor teknologien setter menneskene først.
Innlegget var først publisert i DN 4. september 2023.
Toppbilde: public domain