Telekom-selskapene arbeider for å redusere konkurransen
Telekom-selskapene er den digitale økonomiens veiarbeidere. Mye tyder på at de bør få større oppmerksomhet, skriver Tor Wallin Andreassen.
Kunstig intelligens vil revolusjonere helsevesenet
Den lenge varslede eldrebølgen krever at vi må tenke nytt om hvordan vi kan øke produktiviteten i helsevesenet uten å miste kvalitet og omsorg av øye ,skriver Tor W. Andreassen i DN.
Kunstig intelligens endrer allerede i dag helsevesenet ved at flere sykehus og klinikker tar i bruk kunstig intelligens (KI) for å automatisere oppgaver, øke effektiviteten og levere bedre omsorgstjenester.
En artikkel i Washington Post nylig, med tittelen «Sykehusledere elsker KI. Leger og sykepleiere er bekymret», så på mulige fordeler og risikoer ved KI i helsevesenet. Ifølge artikkelen er sykehusledere mer ivrige etter å ta i bruk KI-teknologier enn leger og sykepleiere, som gir uttrykk for bekymring over hvordan KI kan påvirke deres arbeidsplass.
Vi kan anta at det samme gjelder i Norge.
Selv om frykten for at KI kan erstatte helsearbeidere er forståelig, er det viktig å merke seg at KI faktisk kan forsterke helsearbeidernes ferdigheter.
Et utmerket eksempel på dette er en studie som viste at KI tolkninger av mammografibilder oppdaget 20 prosent flere tilfeller av brystkreft enn radiologer. Vi kan anta at når radiologer jobber sammen med KI, vil resultatene bli enda bedre.
En betydelig tidstyv for helsepersonell er kontor- og papirarbeid. Ved å innføre KI for å automatisere rutineoppgaver, som å avtale timer og dokumentbehandling, kan helsearbeidere frigjøre verdifull tid til pasientomsorg. Ved Cleveland Clinic i USA har de ved hjelp av KI redusert ventetiden for kreftpasienters konsultasjoner med 80 prosent. Vi kan anta at gleden pasientene føler ved dette er stor.
Er det på tide å be turistene om å holde seg unna?
Branner, hetebølger og en gunstig norsk valuta har sendt mange turister til Norge i 2023. Men moderne turisme har mange skyggesider, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
KI har også en betydelig innvirkning på behandlingskvaliteten. Massachusetts General Hospital fant at ved å bruke KI-algoritmer for å analysere pasientdata, kunne de identifisere risikofaktorer for komplikasjoner med en presisjon på 95 prosent. Dette førte til raskere intervensjon og bedre pasientresultater.
Andre områder hvor KI kan gjøre godt er ved å personalisere behandlingsplaner og -metoder basert på pasientenes individuelle genetiske sammensetning. Dette kan føre til en økning i effekten av behandlinger og redusert risiko for bivirkninger. KI kan også bistå forskere til økt forskningseffektivitet og ikke minst utvikle nye medisiner.
Men alt er ikke rosenrødt. Det er viktig at vi forholder oss til risiko som er knyttet til KI i helsevesenet. En rapport fra American Medical Association viser at i noen tilfeller kan KI-baserte diagnoseverktøy lede til feildiagnostisering. En vesentlig årsak er at treningen av algoritmene som ligger til grunn for de KI-genererte diagnosene, er basert på skjevheter i treningsdataene («bias»). I praksis betyr det at de dataene som algoritmene er trent på, kommer fra et ikke-representativt utvalg av populasjonen. Derfor er det nødvendig med strenge retningslinjer og kvalitetskontroller for å minimere slike feil.
Sammen om samfunnsflokene
Skal vi klare å løse opp i samfunnsflokene, trenger vi å trekke på alle de gode kreftene vi har, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
Fordelene med kunstig intelligens i helsevesenet er store, men det er nødvendig med grundige retningslinjer, kvalitetskontroller og etikk for å sikre at denne teknologien brukes til det beste for pasientene. Ettersom teknologien utvikler seg raskt, vil helsevesenet kunne organiseres på andre måter og gi enda bedre omsorg og behandling til alle pasienter, noe som både nåværende og ikke minst kommende generasjoner vil nyte godt av.
Innlegget var først publisert i DN 18. august 2023.