Nå er det full tillitskrise
Tilliten til politikerne svekkes, men pressen kan gjennom avsløringene styrke sin troverdighet, skriver SNF-forsker Tellef Raabe i Aftenposten.
Russell Brand kan bli gallionsfiguren vi ikke ønsker oss
Russell Brand kan bli gallionsfiguren vi ikke ønsker oss, skriver SNF-forsker Tellef Raabe, spaltist i Aftenposten.
Den 15. september ble den britiske skuespilleren og samfunnsdebattanten Russel Brand anklaget for seksuelle overgrep og psykisk vold i perioden 2006–2013.
Fire dager senere besluttet Youtube å strupe annonseinntekter knyttet til Brands kanaler, som har drøyt syv millioner følgere og genererer om lag 40.000 kroner pr. video. Naturligvis ser de fleste de to sakene i sammenheng:
Overgrepsanklager ledet til økonomiske sanksjoner.
Denne fortolkningen er mangelfull.
Sanksjonene må sees i sammenheng med Brands kontroversielle synspunkter rundt blant annet covid-19 og Ukraina-krigen, og Storbritannias ferske Online Safety Bill. Loven, som ble godkjent av det britiske parlamentet samme dag som Youtube stoppet Brands annonseinntekter, vil trolig tre i kraft om få uker.
Så langt i år har bare Steigan, Teknologirådet og datasikkerhetskonsulent Runa Sandvik omtalt loven i Norge. Den manglende oppmerksomheten fra etablerte medier er problematisk.
Online Safety Bill er et alvorlig angrep på ytringsfrihet og personvern.
Kartet må oppdateres
Jeg har ingen formening om anklagene mot Brand; en kjendis som skal forsvare sin sak i det britiske rettssystemet. Jeg er også kritisk til Brands’ synspunkter rundt Ukraina og vaksinering.
Jeg er dessuten blant dem som har vært svært skeptisk til import av begrepene «kansellering» og «no-platforming» til Norge. Kort oppsummert mener jeg at ytringsfriheten står sterkt her hjemme, at de som hevder å bli «kansellert», i aller høyeste grad får anledning til å ytre seg, og at sosiale sanksjoner mot uønsket adferd (som seksuell trakassering) og holdninger (som homofobi) er naturlig.
Må måle medienes markedsandeler med nye metoder
VG leses av nesten halve befolkningen hver dag. Opplagstallet på cirka 300.000 eksemplarer gir da et misvisende bilde av eierskapskonsentrasjonen i mediemarkedet, skriver Tellef S. Raabe i DN.
Den nye loven, som innføres i landet jeg har studert i i til sammen syv år, endrer mitt syn på fenomenet kansellering. Når terrenget endres, må kartet oppdateres.
Inngripende lovforslag
Intensjonen med Online Safety Bill er å ansvarliggjøre globale plattformselskaper som Meta (Facebook, Instagram, Whatsapp), Alphabet (Google, Youtube), Spotify, Snapchat og Tiktok. Loven vil blant annet kreve at plattformselskapene skal forhindre at overgrepsmateriale, helseskadelig innhold og dyremishandling spres på internett.
Problemet er at skillet mellom ulovlig og kontroversielt innhold er utydelig. Plattformselskap blir insentivert til å forhindre at potensielt problematisk innhold i det hele tatt blir publisert, altså forhåndssensur. For selskapene er det økonomisk rasjonelt å ville sikre seg mot bøter i størrelsesorden 240 millioner kroner, eller 10 prosent av global årlig omsetning.
Loven omfatter dessuten mer enn 20.000 mindre selskaper, hvorav noen kan bli gjort utilgjengelig i hele Storbritannia. Ett eksempel er videoplattformen Rumble, hvor Alex Jones og Andrew Tate publiserer videoer. Rumble kan bli ulovlig, og deres amerikanske ledelse kan i ytterste konsekvens bli arrestert dersom de reiser til England.
Medietopper i tøff diskusjon om konkurransen i nyhetsmarkedet
– Hadde det vært riktig at NRK for 20 år siden startet en papiravis? Nei. Men de har en digital avis. Det er klart at den påvirker vår hverdag, sa Dag Sørsdahl, konsernsjef i Aller Media.
Alvorlige konsekvenser
De nevnte konspirasjonsteoretikerne er ingen meningsfrender. Samtidig er jeg dypt bekymret for en offentlighet som i økende grad blir sensurert, lukket og fragmentert.
Det var en seier for det norske demokratiet at regjeringen besluttet ikke å forhåndssensurere Russia Today og Sputnik, i motsetning til resten av EU.
Sensur av meningsinnhold som er innenfor lovens rammer, svekker tillit og øker affektiv polarisering. Det er en vesentlig forskjell på forbud og algoritmisk nedprioritering av nyhetsinnhold, moderering av kommentarfelt, PFU-fellelser og fravær av pressestøtte.
It’s the economy, stupid
Utviklingen i både Storbritannia og USA må sees i sammenheng med medieøkonomi. Redaktørstyrte medier har mistet markedsmakt, mens ny teknologi har gjort det enklere for privatpersoner å nå et stort publikum med gratis innhold.
I USA har bare 21 prosent av befolkningen tilgang på et digitalt avisabonnement, mens andelen i Storbritannia er skarve 9 prosent.
Konsekvensen av svekkede annonseinntekter, fallende papiropplag og fravær av digitale abonnementsinntekter er at mer enn en tredjedel av amerikanske redaktørstyrte aviser har gått konkurs i perioden 2005–2022. Prognoser tilsier at en tredjedel til vil forsvinne innen 2025. I Storbritannia forsvant minst 265 aviser i perioden 2005–2020.
Svekkelsen av etablerte medier ga god grobunn for privatpersoner som kun reguleres av plattformselskap som Youtube og Facebook. Selskapenes forretningsmodell er annonseinntekter, og de insentiveres altså til å fjerne kontroversielt innhold.
Når pressens makt forringes og privatpersoners ytringsfrihet innskrenkes, svekkes offentligheten som helhet.
Personvern i fare
Nok en konsekvens av Online Safety Bill er at loven muliggjør omfattende overvåking av privatpersoner, noe Amnesty International advarer mot. Den såkalte «Spy clause», som er en del av den vedtatte loven, gjør det i teorien mulig å søke gjennom krypterte meldinger sendt via tjenester som Messenger, Whatsapp og Signal.
Aktivistgruppen Electronic Frontier Foundation advarer om at loven også vil gjøre det mulig for britiske myndigheter å kreve at plattformselskaper som Facebook søker gjennom brukernes bilder, filer og meldinger for å lete etter «ulovlig innhold». Dette er et ansvar som burde tilfalle politiet og etterretningstjenesten ved skjellig grunn til mistanke, og ikke private selskaper.
Skatteutvalget forstår ikke mediesektoren
Det er arrogant å foreslå å fjerne den største tilskuddsordningen til en hel sektor basert på et så svakt kunnskapsgrunnlag, skriver SNF-forsker Tellef Raabe i Aftenposten.
Veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner. Online Safety Bill truer personvernet.
Gallionsfiguren vi ikke ønsker oss
Det er all grunn til å ha større tiltro til redaktørstyrte kollegium enn privatpersoner som ikke reguleres av selvdømmeordninger som PFU.
Samtidig bør ikke plattformselskaper ha myndighet til å fjerne inntektsgrunnlaget til kontroversielle stemmer med bakgrunn i anklager eller lovlige meningsytringer.
Myndighetene bør ikke ha anledning til å sensurere nettsider eller plattformer med lovlig innhold.
Det er dermed nedstemmende å meddele at Russel Brand kan bli gallionsfiguren vi ikke ønsker oss i kampen for både ytringsfrihet og personvern.
Alternativt kan vi arbeide for at det ikke blir britiske tilstander i Norge.
Innlegget var først publisert i Aftenposten 7. oktober 2023.