Piketty om økonomisk ulikhet: Trakk rekordstort publikum
Flere hundre publikummere fikk med seg Thomas Pikettys besøk på NHH .
Ekspertgruppe: Barnetrygden må økes og skattlegges
Hvert tiende barn i Norge vokser opp i fattige familier. I en av Oslos delbydeler er andelen 65 prosent. – Vi må øke barnetrygden. Det vil halvere andelen barn som bor i fattigdom, sier NHH-professor Kjell G. Salvanes.
Denne uken fikk barne- og familieminister Kjersti Toppe overlevert utredningen «En barndom for livet: Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier».
Vedvarende fattigdom
Barn i fattige familier vokser opp med såkalt vedvarende lavinntekt. Det vil si at husholdningen i snitt har en inntekt (etter skatt) på under 60 prosent av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene.
Ett eksempel vedvarende lavinntekt er enslige forsørgere med ett barn som har en årsinntekt på 327 000 kroner eller mindre over minimum tre år.
– Økt barnetrygd er avgjørende for å bedre levekårene til barna. Det er den enkeltytelsen som har størst betydning for å redusere lavinntekt blant barnefamilier, på kort sikt.
Det sier Kjell G. Salvanes, medlem i Ekspertgruppen for barn i fattige familier og professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og forsker ved Senter for fremragende forskning FAIR. Han forsker på arbeidsmarked, utdanning og økonomisk mobilitet.
Levekår og fattigdom som går i arv
Ekspertgruppen har vurdert og prioritert tiltak rettet mot barn som vokser opp i fattige familier. De har jobbet med to likestilte mål: Hvordan kan Norge forbedre barns levekår og livskvalitet og hva kan vi gjøre for å hindre at fattigdom går i arv, på lengre sikt.
Med andre ord: Hvordan kan barn i fattige familier få samme muligheter for utvikling, læring og god helse som andre barn?
Barn i fattige familier vokser opp i en familien med såkalt vedvarende lavinntekt (se faktaboks).
Oslo og bydelene
I Norge vokser over 11 prosent av barna opp i fattige familier. Andelen barn i fattige familier er høyere blant barn med innvandrerbakgrunn. Oslo ligger på 16,4 prosent, men det er store forskjeller mellom bydeler og delbydeler.
Flere bydeler på Oslo vest ligger på fire-fem prosent. For andre bydeler, er virkeligheten en helt annen. Ser en på delbydelene, kommer forskjellene ytterligere fram:
- Nedre Tøyen delbydel: 65 prosent
- Grønland: 56 prosent
- Enerhaugen: 46 prosent
I Årstad bydel i Bergen lever 24 prosent av alle barn i vedvarende lavinntekt. Bergenhus, Laksevåg og Arna har også relativt høye andeler på 12-14 prosent.
– Det er helt klart unntak, men i gjennomsnitt har disse barna dårligere oppvekstsvilkår sammenlignet med andre barn. De deltar i mindre grad på fritidsaktiviteter, rapporterer dårligere relasjoner til medelever og lærere, og opplever mindre mestring på skolen, forteller NHH-professoren.
Økes til 31 535 kroner
I utredningen konkluderer gruppen med at det er to hovedgrep som må prioriteres, for å bedre situasjonen for barn i fattige familier.
– Økt barnetrygd bedrer levekårene nå.
De anbefaler at barnetrygden økes til 31 535 kroner i året for alle barn, barnetrygden skattlegges og foreldrefradraget avskaffes. De mener barnetrygden bør justeres i takt med prisstigningen
– Nettoeffekten vil være positiv for de fleste familier, bortsett fra de 30 prosent med høyest inntekt. Dette tiltaket kan redusere andel barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt fra 11 til 6 prosent, sier Salvanes.
God lønn har fortsatt tiltrekningskraft
Når stadig færre vil jobbe som sykepleier, så har det, også, med prisingen å gjøre. Lønn er fortsatt viktig for å tiltrekke seg ønsket kompetanse. Da oljebransjen manglet arbeidskraft på 70-tallet, skrudde man lønnen kraftig opp, og ungdom på Vestlandet droppet ut av skolen i hopetall for å jobbe i oljå.
En slik økning er kostbar, noe utvalget peker på.
– For å kunne øke barnetrygden innenfor rimelige kostnadsrammer, argumenterer vi for at barnetrygden bør skattlegges. Dette vil bevare at barnetrygden gis til alle barnefamilier, men vil samtidig gi mest til familiene som har lavest inntekt.
Barnehage må prioriteres
Et virkemiddel som bør innføres på lengre sikt - for å hindre at fattigdom går i arv - er å sikre økt barnehagedeltakelse, mener utvalget.
– Ett av de mest effektive tiltakene for å forhindre at fattigdom går i arv er barnehage. Her er forskningen helt tydelig. Den styrker mulighetene for barn i fattige familier og gir store positive konsekvenser for senere mestring på skolen og i arbeidslivet, sier NHH-professoren.
Hva krympet lønnsgapet – og hvorfor ble det ikke tettet?
Claudia Goldin er årets vinner av nobelprisen i økonomi. Hun får prisen for sitt arbeid for å bedre forstå kjønnsforskjellene i arbeidsdeltagelse og lønn.
Utvalget foreslår en modell som innebærer rett til barnehage fra måneden barnet fyller ett år, automatisk tilbud om plass og universell gratis kjernetid.
Ekspertutvalget
- Professor Mari Rege, Stavanger (leder)
- Professor Tormod Bøe, Bergen
- Seniorforsker Nina Drange, Oslo
- Daglig leder Tone Fløtten, Oslo
- AU-medlem og leder for profesjonsrådet for sosionomer i Fellesorganisasjonen, Hanne Glemmestad, Gjøvik
- Kommunedirektør Kjell Hugvik, Bodø
- Professor Kjell Gunnar Salvanes, Bergen
- Professor Henrik Daae Zachrisson, Oslo
Unngå fattigdomsfeller
– Dere diskuterer innlåsningseffekter i stor grad. Hvorfor det?
– Fattigdomsfeller, eller innlåsningseffekter, kan gi svært uheldige effekter. Det oppstår når en trygdemottaker ser at det ikke lønner seg økonomisk å arbeide eller øke antall arbeidstimer. Ett eksempel er når trygdemottaker får redusert bostøtte fordi vedkommende jobber mer og får økt skattepliktig inntekt. Da endres ikke situasjonen for fattige familier, sier Salvanes og legger til:
– Barnetrygd er en ytelse som ikke skaper fattigdomsfeller.