Har oversatt 8 000 økonomiske faguttrykk fra engelsk
NHH står bak et nytt digitalt oppslagsverk med 8 000 oversettelser av økonomiske faguttrykk og begreper fra engelsk til norsk, fritt til bruk.
NHH-kurs gir resultat: En språklig forvandling
Ti NHH-forskere fra ulike deler av verden har gått gjennom en språklig forvandling. Hver uke i halvannet år har de hatt undervisning og lekser. – De lærer norsk uvanlig fort, sier lærer Kari J. Oma.
– Blir du sliten av å lage mat? spør Xiang Zheng, postdoktor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap. Han er fra Kina, men kom til NHH med en doktorgrad fra Universitetet i Frankfurt.
– Jeg tror kanskje det korrekte er å si at du blir lei av å lage mat, hvis du må gjøre det hele tiden, sier Kari Johanne Oma til NHH-forskerne som er i ferd med å lære seg norsk språk.
Kraftfull satsning på norskopplæring
Oma er ansvarlig for NHHs nye satsing på språkopplæring. Ti forskere fra hele verden får tilbud om undervisning og oppfølging i tre semestre. Denne dagen har Oma en runde om velferdsstaten. Nå sitter forskerne rundt bordet ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH.
De jobber med leseforståelse og ord og uttrykk som dukket opp i teksten.
Det er nettopp ved dette instituttet du finner språkforskere som ruster NHH-studenter til en karriere i dagens internasjonale næringsliv, enten det er i Norge eller utenfor landegrensene. Forskerne underviser i engelsk, fransk, tysk, japansk og spansk.
Men det er også her utenlandsk fagstab ved NHH lærer å snakke og lese norsk.
NHH-forskere skal bli gode
Språklæreren har fulgte de samme ti forskerne i halvannet år. I kurset prøver Oma å bruke deltakernes egne interesser og fremgang som utgangspunkt. De har mange felles erfaringer og setter pris på å bli kjent på tvers av institutt og fagområder.
– Hva kan du si om utviklingen?
– Jeg opplever deltakerne som kjempemotiverte og de lærer uvanlig fort! Men det å bli trygg og komfortabel på et nytt språk krever både tid og trening. Mange har høy standard og kvier seg for å ikke være gode nok.
Målet er at kandidatene skal opp på nivå B1. Dette er kravet ved NHH. Forskere som har fått fast jobb her, skal kunne klare seg på norsk. Det betyr nødvendigvis ikke at de skal undervise på norsk, men de skal være i stand til å snakke med kolleger og studenter på norsk.
– Hva betyr egentlig B1?
– Når våre forskere er på B1, forstår de hovedinnholdet i en samtale, enten det handler om nyheter, arbeid eller fritid. De kan lese tekster som har vanlige norske ord og føre en samtale. De kan forstå og kommunisere uforberedt i de fleste situasjoner i dagliglivet.
India – Frankrike - NHH
I undervisningsrommet fortsetter praten om norske ord, adverb og adjektiver.
Språkstudentene er fra India, Kina, Finland, Ungarn og Tyskland. De møtes to ganger i uken for å lære norsk. Selv om det geografiske utgangspunktet er svært forskjellig, har de noen felles utfordringer:
– Jeg synes det er vanskelig å få snakket nok norsk. Når jeg prøver å snakke norsk, svarer folk på engelsk. Når jeg går i butikken og skal handle, kan jeg snakke norsk, men de som jobber der svarer ofte på engelsk, ofte ikke på norsk, sier Vidya Oruganti.
Oruganti er fra India. Hun har sin doktorgrad fra det franske universitetet Savoy Mont Blanc and Grenoble Ecole de Management. I fjor fikk hun jobb som amanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH.
Litt enklere for oss fra Tyskland
– For min del, som kommer fra Tysland, er det nok litt lettere, sammenliknet med de som kommer fra India. Men jeg er enig med Vidya. Det er vanskelig å få praktisert nok. På instituttene snakker forskerne engelsk med hverandre, sier Björn Schmeisser, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse.
Tomi Rajala er fra Finland. Han er postdoktor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.
– Tror du det er lettere for deg som kommer fra et naboland?
– Finsk er svært forskjellig fra norsk språk. Det tar tid å bli vant med intonasjon og å få tempo i det muntlige språket. Det faktum at du ikke hører så mye norsk språk på jobben, hjelper jo ikke på læringen.
Dialektene i Norge
Flere av forskerne sliter litt med å forstå mange av de norske dialektene.
– Noe av det vanskeligste er alle dialektene i Norge, skyter tyskfødte Mohammed Mardan inn. Han er professor ved Institutt for foretaksøkonomi:
– Det er så mange dialekter, og noen er ordentlig vanskelig å forstå. Folk snakker veldig forskjellig her, sier NHH-professoren, som er svært glad for å kunne lære seg norsk. Det er nyttig på jobb, men også hjemme:
– Når barna får besøk av venner, skjønner jeg mer av hva de sier. Det er også veldig nyttig!