Unge ønsker å leve klimavennlig, men er ikke villig til å gi opp ferie-flyreiser, viser studie fra NHH og UiB.
– Samferdsel skiller seg ut blant temaene som ungdom ikke er villige til å gi opp, der bilturer og ferie-flyreiser står likt, og kjøtt er på andreplass, sier NHH-professor Trine Dahl, ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon.
Hun presenterte nylig hovedresultatene fra CLIMLIFE-prosjektet på konferansen «Living with Climate Change», sammen med de andre prosjektmedlemmene (se fakta). Konferansen samlet deltakere fra en rekke land verden over.
En av studiene fra CLIMLIFE-prosjektet – og som var sentral i Dahls presentasjon – vektlegger de unges stemmer og deres livsstil i et klimaperspektiv. Hele 42 prosent av elevene som deltok i studien (videregående elever fra bergensområdet), synes grønn livsstil er beundringsverdig, men samtidig ikke lett å få til. Mange ser rett og slett på det som både utfordrende (78 prosent) og vanskelig (63 prosent).
– Det at de vektlegger at de ønsker å beholde ferie-flyreiser kan muligens knyttes til Bergens geografiske posisjon, men også at de hadde manglende frihet til å reise under koronapandemien (studien ble utført i 2021). Fokuset på biltransport kan trolig knyttes til at enkelte bor landlig, og dermed er «avhengig» av bil fordi kollektivtilbudet er dårlig, sier Dahl.
De spurte også elevene om hvor bekymret de er for klimaendringer: 49 prosent svarer at de er bekymret (36 prosent) eller svært bekymret (13 prosent).
Studien viser at flertallet av elevene ønsker å ha en grønn livsstil, med resirkulering og transport som deres viktigste handlinger. 54 prosent svarer at de i svært høy eller høy grad er interessert i å leve et klimavennlig liv.
Dette samsvarer med synspunktene til en nyere studie utført av CLIMLIFE-teamet. Den viser at 56 prosent av de eldre (aldersgruppe 65+), sier de er interessert i å leve et klimavennlig liv. Kvinnene er derimot mer interessert enn mennene, med henholdsvis 64 prosent og 49 prosent.
– Det er interessant, men kanskje ikke så overraskende. Tidligere forskning har nettopp pekt på kjønnsforskjeller relatert til klimaspørsmål, poengterer Dahl.
Hele 41 prosent av elevene svarer «nei» på spørsmål om de har reell innflytelse i klimapolitikken. Årsakene er forskjellige, men mange gir uttrykk for at «stemmen min teller lite».
Et annet interessant resultat er at de ikke anser skolestreik som den viktigste måten å påvirke klimapolitikken på. Den viktigste handlingen er derimot å legge press på familie og venner til å ta bedre vare på klimaet, sier Dahl, og legger til:
– Dette kan forklares med at det store flertallet av respondentene er for unge til å stemme selv, og dermed ikke har noen formell politisk innflytelse.
«Skam» er et ord vi ofte hører i media. Det snakkes om flyskam, kjøttskam og oljeskam. 45 prosent av de unge og 83 prosent av de eldre, opplever bruken av ordet som svært negativt og til og med teit. Flere begrunner det med at ordet ikke bidrar til endring.
Forskerne fra CLIMLIFE-prosjektet har nylig gjennomført en ny undersøkelse med respondenter fra Norsk medborgerpanel. Der spør de folk om hvilke ord og argumenter de ville brukt for å motivere andre til å leve et klimavennlig liv.
– Vi skal snart begynne å analysere svarene, og vi får dermed innsikt i hvilke aspekter ved klimadebatten respondentene synes er mest relevant, og om det er positive eller negative ord de foretrekker. Kommer de for eksempel til å forslå «framtiden til våre barn og barnebarn», behovet for akutt handling, dysterhet og undergang-scenarier eller «en bedre verden for alle»?
Bilder: Unsplash/Markus Spiske og Katie Rodriguez