Europa – fra Ukraina til De britiske øyer, bortsett fra Norge – sliter veldig. Vi nordmenn forsøker å kommunisere vår handlingslammelse gjennom handlingsregelen. Og markedskreftene.

Fortellingen holder ikke. Norge trenger venner mer enn noen, og norsk handlingslammelse er et falsum.

Det er på tide å handle. Europas samtaler om gasspriser er et spøkelse som må vi må ta på alvor.

Særskatt er makt, ikke et partnerskap

Oljeskattepakken er fortellingen om en stat som i elendig, nattlig saksbehandling om særskatter ikke kan ta vare på seg selv, men gir bort folkets penger til særinteresser, tilsynelatende uten å få noe igjen.

Norge trenger venner, for det første fordi mye av vår rikdom skyldes eksportvarer som er mye mer verd i Europa enn andre steder. Fisk og gass er de beste eksemplene, men også kraft, vannmagasinkapasitet og mye annet som vi selger, direkte og indirekte, i Europa.

Dette er hyggelig handel mellom venner. Et kjølnet forhold kan manifestere seg hos kjøper gjennom uvilje, monopolisert kjøp, klimapolitikk og avvisning. At Europa kan ta kostbare valg er nå kjent, og vi risikerer dårligere pris eller ingen handel i det hele tatt.

Norges sårbarhet, kortsiktig og langsiktig, er åpenbar, og dyp. Nesten som Russland kan vi gjøre vår gass uvelkommen i Europa.

Et tankeeksperiment kan illustrere: Hva hvis mer av vårt gassalg var på langsiktige fastpriskontrakter? Ville vi bedt om å bli fri fra disse forpliktelsene, fordi markedskreftene med konkurrerende budgiving ble for overveldende?

Vi ville neppe fått medhold.

Økt skatt er ikke svaret når vi trenger mer kraft

Erfaring, intuisjon og analyse tilsier at skattelette vil gi investeringer og tilbudsøkning – også av fornybar kraft. Så hvorfor foreslå skatteøkninger både generelt og for fornybar energi nå?, spør Gunnar Eskeland i DN.

Kanskje skal vi da erkjenne at vår mangeårige markedsføring av norsk gass som «pålitelig» innebærer at vi viser forståelse når våre kunder opplever helt uforutsette krisetider?

Det sies at verden så sine første brannvesen i Keiser Neros Roma, da «entreprenører» stilte opp med mannskap og forhandlet huskjøp når huset brant. Forhandlingsmakt i krisetid er ikke alltid vakkert, og har derfor en viktig plass i etikken.

For det andre går det en stridsvognsrute for Russland fra Ukraina, via de baltiske stater, til Finnmark og Troms. Nord-Norge er altså lenger frem på en opplagt, russisk karrierevei. Mer enn for noen annen tredjepart er Ukrainas krig Norges krig.

Norge har ingen mulighet – derfor heller ingen interesse av betydning – for å forsvare Finnmark og Troms hvis ikke vi gjør det sammen med venner. Disse vennene er først og fremst naboer rundt Nordsjøen og Østersjøen, men også i resten av Europa, og litt i humørsyke Nord-Amerika.

Trump har rett når han peker på det opplagte: Europa har et viktig ansvar for sitt forsvar.

For det tredje er deler av europeisk lidelse – og norsk profitt – Europas pris for kamper Europa kjemper sammen med Norge. Energikrisen skyldes blant annet Europas motstand mot – og avstraffelse av – Russland. Krisen skyldes også Europas klimapolitikk. Disse to er med på å jekke opp europeiske kraft- og gasspriser og etterspørselen etter norsk gass. Prisen for Europas kamper betales blant annet til Norge!

Sokkelen skal ryddes – vi må følge godt med så vi ikke overbetaler og går glipp av muligheter

Det norske folk sitter uansett igjen med regningen – eller skadene – etter oppryddingen i Nordsjøen, så vi må håndtere risikoen godt: Det kan slurves, og vi kan gå glipp av verdiskaping og gjenbruk, skriver Gunnar Eskeland i DN.

Det haster å gripe denne sjansen, Jonas Gahr Støre: Reis til Brussel. Gjør Norge til en toneangivende og raus deltager i Europas energikrise på kort og mellomlang sikt, og for Ukraina med våpen og annet på kort sikt – og i gjenoppbyggingsfondet.

Alternativet er at vi må forklare våre barn og barnebarn at vi valgte å sette pengene i banken. Selv om fondet vokste langt over all forventning, grunnet brann og kampvilje i Europa, og behovene rundt oss var skrikende.

Er det greit at staten blir rikere?

Befolkningens krav om å få sin del av gevinsten fra høyere kraftpriser er både naturlig og sunt, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i DN.

Roosevelt fant smidighet, og «lånte bort» våpen til kampen mot nazismen, i en tid da institusjonelle begrensninger forhindret å gi dem bort. At handlingsregelen skal være et vanskeligere stengsel for oss i en skjebnetid for Europa, er umulig å forstå for alle andre. Også vi bør forstå et det er feil.

For ordens skyld: Eskeland og ENE Senteret samarbeider med produsenter og brukere i energisektoren gjennom forskningsprosjektene Ntrans og Hyvalue.

Kronikken var først publisert i DN 22. desember 2022.

Krigsfortjenesten er fortjent – og i boks. Eller?

Når vi kanskje blir forferdelig rike på krig og energiomstilling i Europa: Kanskje bør vi være litt i forkant og forberedt på reaksjonene vi kan møte?

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post