Gjengen i baksetet
Engasjerte, entusiastiske medarbeidere får i oppdrag å utvikle et innovativt miljø og fornye bedriften. Men hvordan få med de med nøkkelkompetansen fra de etablerte forretningsområdene?, spør NHH-professor Christine Meyer i DN.
Sammen om samfunnsflokene
Skal vi klare å løse opp i samfunnsflokene, trenger vi å trekke på alle de gode kreftene vi har, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
I arbeidet med innovasjon i etablerte virksomheter er det særlig én erkjennelse som har brent seg fast: alenegang fører sjelden frem til målet. Det nytter lite å sitte i en lukket blikkboks og tro at gamle suksesser og fastlåste kulturer skal lede an i innovasjonskappløpet.
Tvert imot er det gjennom å fange opp og stjele ideer som andre har kommet på, åpne opp og dele kunnskap – og gjerne med noen som er annerledes enn en selv – at en lærer og har en reell sjanse til å henge med.
Oppå dette kommer en økende forståelse for at samfunnsflokene med våtere, villere og varmere klima og en stadig voksende eldrebefolkning, for bare å nevne to, ikke lar seg løse om hver bare sitter på hver sin tue og tenker dype tanker.
Grunnen til at jeg skriver dette nå er ikke tilfeldig. Jeg er i ferd med å skifte beite og ta steget over fra å være professor til å bli aktiv politiker i en by fylt opp av engasjerte bergensere.
Foran meg ser jeg stabler av samfunnsfloker som må nøstes opp i, og akkurat som i de etablerte virksomhetene vil alenegang og troen på at alle løsningene finnes innenfor kommunens fire vegger være en fallitterklæring.
Norge er ikke alene om å ha en stadig voksende eldrebefolkning, og internasjonalt har dette fått betegnelsen «the silver tsunami». Uten innovasjon og nytenkning vil det kunne gå riktig galt. Vi kommer ikke til å klare å bygge nok sykehjem innenfor det offentlige, i alle fall ikke i den kvaliteten som forventes. Det store restansvaret vil fort falle på kvinner i overgangsalderen, der ansvar for pårørende vil dra dem ut av et arbeidsliv som sårt trenger dem.
Vi kan tette den store lekkasjen fra arbeidsmarkedet
Verdifull arbeidskraft lekker ut i sykefravær og uførhet, særlig fra helse- og omsorgssektoren. Kvinnehelsetiltak vil bidra til å tette lekkasjen, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
Vi trenger derfor å tenke nytt sammen med forsknings- og innovasjonsmiljøer og private og ideelle virksomheter. Og vi må ikke låse oss inn i den tro at innovasjon bare har å gjøre med nye dingser som kan installeres i hjemmene. Vi må også tenke nytt innenfor boformer, turnus, teamorganisering og arbeidsfordeling.
I Bergen har for eksempel kommunale sykehjem tatt opp praksisen som ble utviklet i de private sykehjemmene (som ble rekommunalisert), med helsefagarbeidere som ledere og et team av sykepleiere som kan konsentrere seg om å gjøre sykepleieoppgaver for alle beboerne.
Meyer lagt fram Kvinnehelseutvalgets utredning
NHH-professor og utvalgsleder Christine B. Meyer har lagt fram en ny NOU om kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse. NOU-en finner du her!
Spiseforstyrrelser er en annen samfunnsfloke som har utviklet seg til å bli et folkehelseproblem. FHI anslår at én av ti ungdommer i videregående skole sliter med dette. Under pandemien har problemet akselerert, og mange unge jenter under 12 år har utviklet anoreksi.
I dag er det mange fortvilte barn og foreldre som trenger hjelp, men som ikke får det, og mange får høre at barna ikke er tynne nok eller syke nok til å få hjelp av spesialisthelsetjenesten. For å unngå at stadig flere får spiseforstyrrelser må vi tenke nytt, og det er nettopp det prosjektet En av ti er et eksempel på.
Gjennom En av ti har Rådgivning for spiseforstyrrelser (ROS) satt seg i fore å knekke koden for hvordan vi bedre kan kommunisere med barn og unge og dermed forebygge spiseforstyrrelser. ROS innledet et samarbeid med designstudioet These Days og brukte «design thinking» som en metodikk for å utvikle prototyper for ulike kommunikasjonsverktøy, deriblant filmer som kan brukes i undervisningsopplegg.
Innovatører: Tenk som en kunstner
Vil du ha radikale nye ideer, må du gi innovatørene friere hender. La dem gjerne starte med å stjele rått fra andre.
Om disse prototypene vil revolusjonere kommunikasjonen med barn og unge er for tidlig å si, men det er verdt å prøve å finne nye måter å takle samfunnsfloken på.
Innovasjonsbehovet er minst like stort når det gjelder klima- og miljø. Denne sommeren har vi opplevd varmere, villere og våtere vær, og mange har nok tenkt at Norge, selv med sitt våte vær, er et godt sted å feriere.
Det handler om evnen til å fornye seg over tid
De hadde neppe klart å skrive utfyllende om endring og innovasjon for ti år siden. Nå er tiden overmoden for boken «Innovasjonskapasitet».
Klima- og miljø er uten tvil et av de samfunnsområdene som kommunene må ha et mer bevisst forhold til fremover. Vi kan både lære av, og sette krav til, næringslivet. To av klima- og miljøverstingene er bygg- og anleggsnæringen og transportnæringen. Her er det mye å ta fatt i, men også en rivende utvikling som lover godt. Med klare klima- og miljøkrav og bruk av innovative anskaffelser vil en kunne løse opp i samfunnsflokene sammen med næringslivet.
Vestland fylkeskommune har for eksempel gjennom å stille krav til lave utslipp på fergetrafikk klart å omstille hele næringen til å bli mer klimavennlig.
Innovasjonsmuskelen trenger trening
Slik talentfulle idrettsutøvere må trene for å vinne konkurranser, må også organisasjoner hele tiden trene for å bli bedre på å innovere, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
Noe av det viktigste kommunene driver med er å håndtere samfunnsfloker, og de kommer ikke til å bli mindre med årene. Skal vi klare å løse opp i samfunnsflokene, trenger vi å trekke på alle de gode kreftene vi har. Vi kan ikke stenge oss inne i holdninger om at vi vet best, eller at dette er noe vi kan regulere oss ut av. Da blir det ikke mye innovasjon og nytenkning i kommunene.
Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 31. august 2023.
For ordens skyld: Meyer er byrådslederkandidat for Høyre i Bergen.