– Vi er veldig fornøyde med de norske mennene, altså. Ingen må tro at jeg vil sende dem ut av landet.

Det sier doktorgradsstipendiat Agnes Bamford spøkefullt. Hun er ansatt ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH, og forsker på internasjonal forretningskommunikasjon og språk.

Norske menn bidrar til likestilling

29. september er Bamford en av innlederne på NHH Alumnkonferansen i Oslo. 

– Poenget mitt er at norske menn, gjennom den særegne ordningen med kvote, har fått til noe som veldig få menn i verden har klart. Cirka 90 prosent tar ut farspermisjon. De er i dag mer involverte fedre enn for få år siden. Dette er et stort bidrag til likestillingen, sier Bamford.

Den norske fedrekvoten på 15 uker (fra 2018) og forbeholdt far. Den kan ikke overføres til mor. Blir den ikke bruk, går den tapt.

EU fått snusen i den norske ordningen. De kopierer modellen for å bidra til å løse flere utfordringer:

Fruktbarhetsraten 

– EU-land ønsker å øke kvinners deltakelse i arbeidslivet og gi like karrieremuligheter til kvinner og menn. I tillegg er den lave fruktbarhetsraten i EU-land et problem og helt klart koblet til grad av kjønnslikestilling, sier Bamford.

I tillegg har EU kommet med et nytt direktiv, utdyper forskeren. Innen 4. april 2022 måte alle medlemsland tilby minimum 10 dager betalt farspermisjon.

– Derfor kalles den norske ordningen direkte for «eksport fra Norge til EU».

«McKinsey´s war for talent»

I sin forskning går Bamford inn i fire multinasjonale selskaper for å finne ut hvordan de har løst implementeringen av global farspermisjon

– Det ligger helt klart en likestillingside bak. Kvinner skal ikke bli diskriminert for å ta ut foreldrepermisjon. Og disse selskapene, som har mellom 10000 og 30 000 ansatte, ønsker å tiltrekke seg talent. Det går tilbake til «McKinsey´s war for talent», at det finnes et begrenset antall kvalifiserte ansatte som selskapene kjemper om.

Bedriftene må sette inn likestillingstiltak for at de skal være attraktive. Dette handler om sosial bærekraft. Og selvfølgelig kommende generasjonene og hva de ønsker å få ut av arbeidslivet og hvordan de ønsker å bli støttet, forteller Bamford.

Uheldig ekskludering av fedre

Jeg spør meg om det ekstreme fokuset på amming i foreldrepermisjonsdebatten er et eksempel på at mødre vokter sitt territorium, skriver Agnes Bamford i Vårt Land.

De globale bedriftene har lykkes med å innføre farspermisjon, dokumenterer Bamford – og dette er ikke bare land i Europa, poengterer forskeren.

– Jeg intervjuet en ansatt i Brasil, en mann som hadde brukt fedrekvoten. Så å si ingen andre tilsvarende selskaper i landet legger til rette for at menn skal få være hjemme med små barn, fortalte han. Så det er helt klart et konkurransefortrinn. 

Hva gjorde de for å lykkes?

– Alle selskapene mener dette har vært en vellykket implementering. De har hatt et høyt antall menn om har gått ut i permisjon. Det har på mange måter blitt en helt ny kultur.

Fru eller frøken?

Er reiselivsbransjen klar over at vi er i 2022? NHH-forskerne Agnes Bamford og Victoria S. Nydegger Schrøder spør i DN.

Som en del av avhandlingen har Bamford sett på hvordan selskapene har lykkes i prosessen. Det er særlig fire punkter som har vært viktig: 

• Begreper
• HR og kommunikasjon jobbet tett sammen i forkant og underveis
• Veldig mye ansvar for den enkelte far har ligget på linjelederne
• Toveis kommunikasjon: Menn som tok ut permisjon fortalte sine historier om hvordan de opplevde å ta fri fra jobb for å være sammen med barna

– Det viser seg at menn i ble veldig stolt av å jobbe i et selskap som tilbyr og motiverer menn til å bruke mer tid med barna. Den toveis kommunikasjonen involverte menn i stor grad og fikk større fart i implementeringen, avslutter Bamford.

Advarer mot støtte til eksisterende næringsliv

– Du kan si mye om høye kraftpriser, men det har utløst en aktivitet på visse områder som vi ikke har sett maken til, sier NHH-professor Lars Sørgard.

Kjøper aksjefond med dårligst avkastning

Hvorfor kjøper folk fortsatt de aksjefondene som gir dårligst avkastning? – De vet ikke at de gjør det, svarer Ole-Andreas Elvik Næss. Bedre informasjon endrer aksjekjøp dramatisk, viser ny studie

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post