Ikke gitt at kostnadsgalopp skal gi økt varepris

Galopperende kostnader for bedriftene gir utslag i varekostnaden – men ikke for alle varer, og ikke like mye. Og det er slett ikke gitt at all kostnadsøkning kan dekkes inn med prisøkning til forbrukerne.

Landbruksminister Sandra Borch klager over at smørprisen i butikken stiger mer enn melkeprisen til bonden (DN 18. oktober). Butikkjedene peker på leverandører og strømregninger. DN sier på lederplass (19. oktober) at sammenligningen er «tøvete» fordi bonden blant annet har en strømstøtteordning som matbutikker ikke har.

Hvordan skal galopperende kostnader for bedriftene forventes å påvirke forbrukernes priser?

Svaret er komplekst og avhenger av mange faktorer, inkludert kostnadstype, kundenes prisfølsomhet og konkurransesituasjonen. I beste fall kan man i korthet kun prøve å gi et grovt forenklet svar.

For at kostnadsøkningen skal innvirke på enhetsprisen til et produkt, må kostnaden normalt være variabel, det vil si drives (nær) direkte av salgsvolumet til produktet.

Bondens strømregning drives antagelig delvis av melkeroboter samt nedkjøling av melken, som igjen antagelig drives av antall liter melk. For matbutikken er smør en varekostnad som klart drives av antall pakker smør solgt.

Nå ser det ut til at reven har kommet seg inn i hønsegården

Fastprisordningen har nå fått et smutthull som gjør det mest lønnsomt for kraftprodusentene å tilby fastprisavtaler til de kundene som trenger det minst, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i DN.

Drives derimot ikke kostnaden av salgsvolum, men er å anse som fast, upåvirket av salgsvolum, så skal den ikke påvirke enhetsprisen. Dette er fordi bedriften allerede skal ha tilpasset sine priser slik at bidraget fra salgsvolumet – inntekter minus variable kostnader – er størst mulig.

Bidraget skal dekke nettopp faste kostnader og gi eventuell fortjeneste utover dette. Dersom de faste kostnadene øker, går derfor dette direkte utover bunnlinjen til bedriften.

For bonden kan dette være strøm til oppvarming og lys i fjøset som drives av lokalenes størrelse og årstid (utetemperatur). For matbutikken likeså.

Ofte er kostnadsbildet sammensatt, og skillet mellom fast og variabel kostnad kan være krevende. Kun den variable delen av strømkostnadsøkningen til bedriften skal virke inn på prisene.

I en dagligvarebutikk vil muligens kun en liten andel av strømforbruket kunne knyttes til antall enheter solgt av bestemte varer. Strøm til brødskjæremaskiner kan kanskje være ett eksempel.

Dersom storparten av strømkostnaden er faste kostnader, ikke variable, så er økte strømkostnader et dårlig argument for høyere priser.

Økningen i variable kostnader gir altså grunnlag for prisøkning, men hvor mye? Det avhenger av prisfølsomheten til bedriftens kunder. Desto mindre salgsvolumet reduseres av prisøkningen, desto mer av kostnadsøkningen vil kunne overføres til kundene. I så måte kan en ellers lik variabel kostnadsøkning gi forskjellige prisøkninger for forskjellige produkter.

Bærekraft er (dessverre) ikke bare et rapporterings-problem

Bærekraftsrapportering er en viktig del av bærekraftsarbeidet, og lite hadde hadde gledet oss mer enn hvis vi kunne rapportert oss ut av krisen. Men langt viktigere er det å finne nye måter å forstå og løse problemene på – slik at man faktisk har noe å skrive hjem om i rapportene.

Om kundene er mindre følsomme for prisøkninger på saltet smør enn usaltet smør, så vil prisøkningen bli størst for førstnevnte, alt annet likt. I spesielle tilfeller kan prisøkningen endog overgå kostnadsøkningen.

Konkurransesituasjonen kan imidlertid gjøre bildet enda mer sammensatt. I en svært enkel modell vil en monopolist velte halvparten av den variable kostnadsøkningen over i prisen. Ved høy konkurranse presses prisene ned mot variable enhetskostnader. Man kan da nærme seg et en-til-en-forhold i prisøkningen, altså mer av den variable kostnadsøkningen veltes over på kundene.

Selv om bedriftene uansett typisk taper på kostnadsøkningen, blir tapet mindre når alle konkurrentene rammes likt, fordi alle øker prisene likt og markedsandelene beholdes.

Verst er det for bedrifter som opplever høyere kostnadsøkninger enn konkurrentene. For eksempel en bedrift som har unnlatt å investere i strømsparende teknologi og derfor har høyere variable strømkostnader enn konkurrentene som har investert. Problemet blir verre jo større andel strøm utgjør av produktkostnaden, jo likere produktet er konkurrentens produkt og jo flere av konkurrentene som har investert.

Budsjettkosmetikk

Grunnrenteskatt er kanskje en god idé, men ikke for å dempe presset i norsk økonomi, skriver professor emeritus Victor D. Norman i DN.

Med varige kostnadsøkninger vil bedrifter som taper penger, måtte omstille seg eller bukke under. Sistnevnte utfall vil igjen redusere konkurransen og gi høyere priser.

På lang sikt vil derfor økninger kun i faste kostnader likevel kunne gi en indirekte økning i forbrukernes priser.

Dette var den korte og enkle forklaringen. Virkeligheten er ofte mer komplisert.

Kronikken var publisert i DN 24. oktober 2022.