Knut Bergo, dr. juris, mener mange ikke forstår at «grunnrenteskatter ikke er skatter, men partnerskapskonstruksjoner» (innlegg i DN 11. oktober). Da hopper vi bukt over vanskelighetene med statlig makt.

Økt skatt er ikke svaret når vi trenger mer kraft

Erfaring, intuisjon og analyse tilsier at skattelette vil gi investeringer og tilbudsøkning – også av fornybar kraft. Så hvorfor foreslå skatteøkninger både generelt og for fornybar energi nå?, spør Gunnar Eskeland i DN.

Vanlige partnerskap er balansert av vern mot hverandres tildragelser, i lovverk og uavhengige domstoler. For staten kan slik selvforpliktelse være vanskelig å oppnå.

Betegnende nok bruker Bergo som autoritet for partnerskapsperspektivet et departementssitat: " … med en nøytral grunnrenteskatt fungerer staten som en passiv partner i selskapenes investeringer». Departementene er jo nettopp statens utøvende arm som burde holdes i tømme av lov og uavhengige domstoler – hvis partnerskapsbetegnelsen skulle holde.

Sokkelen skal ryddes – vi må følge godt med så vi ikke overbetaler og går glipp av muligheter

Det norske folk sitter uansett igjen med regningen – eller skadene – etter oppryddingen i Nordsjøen, så vi må håndtere risikoen godt: Det kan slurves, og vi kan gå glipp av verdiskaping og gjenbruk, skriver Gunnar Eskeland i DN.

Nå vet vi altså at staten:

• Forsøker å ta til seg høyere «partnerskapsandel» i enorme porteføljer etter at investeringene er tilbakelagt (som med laks og kraft).
• Selvtilfreds sier at «grunnrenteskatten er nøytral» nettopp når skatten økes og argumentet åpenbart mangler gyldighet.
• Både Finansdepartementet og Justisdepartementets Lovavdeling påpeker gråsonene av grunnlovsstridighet (E24 15. oktober) for ekspropriasjon og tilbakevirkende kraft, men mener likevel at dette kan Stortinget kanskje la passere, fordi det er snakk om store summer.

Bergo priser partnerskapsbetegnelsen i en kritikk «oljesubsidiepakken». Pakken er fortellingen om en stat som i elendig, nattlig saksbehandling om særskatter ikke kan ta vare på seg selv, men gir bort folkets penger til særinteresser, tilsynelatende uten å få noe igjen.

Slikt er på ingen måte kriminelt, ei heller uvanlig. Det er illustrasjon av statlige forpliktelsesproblemer.

Tar vi et skritt tilbake, ser vi at særskatter gir forlokkende og farlige handlingsrom i politikken. Slik den lengre og vellykkede petroleumshistorien illustrerer kommer dette handlingsrommet sammen med veldig viktige provenymuligheter – helt uimotståelige, faktisk.

Er det greit at staten blir rikere?

Befolkningens krav om å få sin del av gevinsten fra høyere kraftpriser er både naturlig og sunt, skriver NHH-professor Gunnar Eskeland i DN.

En slik forståelse tilsier ydmykhet og langsomhet i høringsrunder, stortingsforhandlinger og skattejusteringer. Store sprang er altså et problem i seg selv, ikke minst for en stat.

Også i den meget vellykkede petroleumshistorien har staten fått økende partnerskapsandeler uten å betale for dem. Men da inviterte staten og presenterte «glideskalamodellen» for havområder som tilhørte ingen andre – nesten.

For ordens skyld: Eskeland og ENE Senteret samarbeider med brukere og produsenter i energisektoren gjennom forskningsrådsprosjektene Ntrans og Hyvalue.

Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 18. november 2022. 

Krigsfortjenesten er fortjent – og i boks. Eller?

Når vi kanskje blir forferdelig rike på krig og energiomstilling i Europa: Kanskje bør vi være litt i forkant og forberedt på reaksjonene vi kan møte?

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post