Kunsten å si nei til oppgavene ingen vil ha

Hvis du vil at noen skal gjøre en oppgave, er det naturlig å spørre dem du tror vil svare ja. Derfor ender kvinner opp med oppgavene som ikke fremmer karrieren deres, skriver Alexander W. Cappelen i DN.

På alle arbeidsplasser er det oppgaver som må gjøres, men som alle foretrekker at andre gjør. Det kan være å lære opp nye ansatte, sitte i komiteer, planlegge sosiale arrangementer eller ta notater fra møter.

Noen må gjøre disse oppgavene, men det å gjøre dem øker ikke sannsynligheten for lønnsøkning eller forfremmelse.

Det som kjennetegner disse oppgavene, er at de ikke bidrar direkte til virksomhetens bunnlinje. Typisk får de lite oppmerksomhet, og ofte krever de ikke unike ferdigheter.

Hvorfor er vi så rare?

Forskning på menneskelig adferd benytter deltagere fra en liten del av verden – og de er ikke som andre folk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.

HVEM ENDER OPP MED Å PÅTA SEG DISSE OPPGAVENE?

Kvinner ender ofte opp med disse oppgavene. Det dokumenterer forfatterne av boken «The No Club: Putting a Stop to Women's Dead-End Work» (Linda Babcock, Brenda Peyser, Lise Vesterlund og Laurie Weingart). I alle yrkesgrupper de har undersøkt – konsulenter, arkitekter, ingeniører, advokater, butikkansatte og forskere – finner de at kvinner bruker vesentlig mer tid på oppgaver som ikke er karrierefremmende.

Hvorfor er det slik?

Man kan kanskje tenke seg at det dreier seg om at kvinner liker disse oppgavene bedre eller at de er flinkere til utføre dem. Forskningen boken bygger peker imidlertid på en annen forklaring: at både menn og kvinner forventer at kvinner er mer tilbøyelige enn menn til svare ja dersom de blir spurt om å gjøre slike oppgaver.

Og siden kvinner forventes å svare ja, blir de også mer tilbøyelige til å svare ja.

Resultatet er en skjevfordeling av jobbene som ingen vil ha. Kvinner får mindre mulighet til å utvikle sitt talent og stopper på veien opp karrierestigen. Det er ikke bare et problem for kvinnene det gjelder. Det innebærer at virksomhetene ikke utnytter talentene de har til rådighet på den best mulige måten.

Talentfulle kvinner som burde bruke tiden sin på virksomhetens kjerneoppgaver, overlesses med oppgaver som alle kunne ha utført.

Lærerstreikens pris: En halv mill. i tapt livsinntekt for elevene som rammes

Lærerstreiken har vart i mer enn 100 dager – mange av de elevene som er hardest rammet, vil trolig ha vesentlig lavere inntekt senere i livet enn de ellers ville hatt. Noen vil rammes ekstra hardt, skriver NHH-professorene Alexander W. Cappelen og Alexander Willén.

Hva kan gjøres for å hindre at kvinner ender opp i en slik felle?

Et av forslagene i boken er å etablere en «Nei-klubb» med andre kvinnelige kolleger. Sjekk www.thenoclub.com for tips om hvordan det kan gjøres. Formålet med en slik klubb er å minne hverandre på hva man må gi avkall på dersom man sier ja til en ny oppgave og å hjelpe hverandre med å finne sosialt akseptable måter å si «nei takk».

Er de rike egoister?

Sammenlignet med folk i andre land har nordmenn et overraskende positivt bilde av rikinger, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.

Men skjevfordeling av ikke-karrierefremmende oppgaver er ikke et problem kvinner har ansvar for å løse selv. Et hovedbudskap i boken er at dette først og fremst er en oppgave som må løses av ledelsen i virksomheten.

Det første steg i riktig retning er å få en oversikt over hvordan disse oppgavene er fordelt mellom de ansatte.

Typisk er fordelingen et resultat av en rekke små beslutninger gjort av mange ulike individer. Ledere blir ofte overrasket når de blir konfrontert med den faktiske kjønnsfordelingen. Det å gjøre ledere – både kvinnelige og mannlige – oppmerksomme på om de har en tilbøyelighet til å spørre kvinner om å gjøre de ikke-karrierefremmende oppgavene er allerede en halv seier.

Det andre steget er å finne alternative måter å fordele oppgaver på.

Dersom man ønsker å sikre en likere fordeling av ikke-karrierefremmende oppgaver er det for eksempel en dårlig idé å spørre ut i rommet hvem som er villig til å påta seg oppgaven. Da blir det typisk stille i en lang stund inntil en kvinne til slutt sier – «jeg kan gjøre det». Hvorfor ikke bare trekke et navn ut av en hatt eller la oppgavene gå på omgang?

Siste steg er å ta en ny vurdering av hvilke oppgaver som belønnes med økt lønn og muligheter for forfremmelse.

At ansatte deler sin kompetanse og hjelper sine kolleger er utvilsomt indirekte avgjørende for en virksomhets suksess. Men dersom disse oppgavene i liten grad blir lagt merke til og ikke gir noen belønning, blir de oppgaver som mange forsøker å unngå.

To nye meritterte undervisere ved NHH

Professorene Jon Iden og Alexander W. Cappelen har fått status som merittert underviser.

Norge er et av verdens mest likestilte land, men likevel møter mange talentfulle kvinner et glasstak på vei opp karrierestigen. En av forfatterne av «The No Club», Lise Vesterlund, leder et prosjekt sammen med forskere på forskningssenteret Fair ved NHH. De studerer i hvilken grad en skjevfordeling av ikke-karrierefremmende oppgaver bidrar til dette. Forhåpentlig vil prosjektet gi innsikter som kan bidra til å knuse glasstaket.

Kronikken var først publisert i DN 24. november 2022.