Jeg vil helst betale skatt når jeg er død
Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Er de rike egoister?
Sammenlignet med folk i andre land har nordmenn et overraskende positivt bilde av rikinger, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Den siste tidens debatt om rikinger som flytter fra Norge til land med lavere skatter, har rettet søkelyset på nordmenns oppfatning av de rike. Tror folk at de rike er egoister som setter seg selv foran fellesskapet – eller over loven – på veien til rikdom?
Mange akademiske studier har forsøkt å avgjøre om rike mennesker i gjennomsnitt er mer egoistiske enn andre. Resultatene er ikke entydige. Noen studier finner at de rike er mer egoistiske, mens andre studier ikke finner forskjeller – eller til og med at de rike er mindre egoistiske.
Det er åpenbare utfordringer med å sammenligne hvor egoistiske rike og fattige mennesker er. For eksempel er det vanskelig å vurdere om en milliardær som gir bort én million kroner til et veldedig formål er mer eller mindre sjenerøs enn en vanlig lønnsmottager som gir bort en tusenlapp.
Og hvis man finner at de rike er mer egoistiske enn andre, gjenstår spørsmålet om det i så fall er pengene som har gjort dem egoistiske eller om de er blitt rike ved å være egoister.
Hvorfor er de rike rike?
Skyldes rikdom talent og hardt arbeid? Eller arv og flaks? Hva folk tror om dette, avgjør hva de mener om omfordelingspolitikk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Sammen med Ingvild Almås, Erik Ø. Sørensen og Bertil Tungodden, har jeg undersøkt i hvilken grad et representativt utvalg av befolkningen i 60 land tror at de rike er blitt rike fordi de har vært mer egoistiske i livet enn andre. Resultatene, nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science, viser at et flertall av allmennbefolkningen i verden tror at en viktig grunn til at de rike er blitt rike, er at de har vært egoistiske i livet.
Men det er store forskjeller på tvers av land. I Sør-Amerika, Sør-Europa, Afrika og deler av Asia finner vi størst andelen av folk som tror at de rike har vært egoister, mens en mindre andel tror det samme i Nord-Amerika, Nord-Europa, og Australia.
Folk i USA og Canada er minst tilbøyelige til å tro at de rike har vært egoister, mens folk i India og Pakistan er mest tilbøyelige.
I studien har vi også spurt folk i hvilken grad de tror at en viktig grunn til at de rike er rike er at de har brutt loven. Sørgelig nok finner vi at et globalt flertall tror at veien til rikdom i deres land går gjennom kriminalitet.
Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid?
Når et femårig utenlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie, er det lett å forstå at kapitaleiere flytter ut, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Den siste tidens debatt om rikinger som flytter til utlandet, kan gi inntrykk av at rike mennesker blir spesielt mistenkeliggjort i Norge. Det er ikke tilfelle. I vår undersøkelse finner vi at Norge er blant de landene i verden hvor folk i minst grad tror at de rike er blitt rike fordi de er egoister.
Resultatene fra vår undersøkelse er spesielt positive for Norge når det gjelder spørsmålet om de rike er rike fordi de har brutt loven. Norge er det landet hvor folk i minst grad tror at det er tilfelle. Nordmenn har med andre ord tillit til at de rike har tjent sine penger uten å sette seg selv foran fellesskapet eller ved å bryte loven.
Denne tilliten er viktig for samfunnet og bygger igjen på tilliten til våre samfunnsinstitusjoner. Vi finner at folk i land med svake institusjoner er mer tilbøyelige til å tro at de rike har vært egoistiske og brutt loven, enn folk i land med sterke institusjoner.
Ikke overraskende finner vi også at holdninger til omfordelingspolitikk er tett knyttet til hva folk tror er årsaken til at de rike er blitt rike: Folk som tror at de rike er blitt rike fordi de har vært egoistiske eller kriminelle, er mindre villige enn andre til å akseptere eksisterende inntektsforskjeller i samfunnet.
Prestasjonssamfunnets forbannelse
Bør penger og posisjoner fordeles utelukkende basert på folks prestasjoner? Erfaringen fra mislykkede nyttårsforsetter forteller oss at det kanskje ikke er et ideal, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
At mange av de rikeste i Norge, som Trond Mohn og Nicolai Tangen, gir uttrykk for at de betaler sin skatt med glede har trolig bidratt til den positive oppfatningen folk flest har av de rike. Dermed bidrar de også, paradoksalt nok, til å øke aksepten for ulikhet i vårt egalitære samfunn.