Hvis du leser denne teksten, er du mest sannsynlig en del av et samfunn som er Weird – Western, Educated, Industrialized and Rich. Weird mennesker utgjør en ganske liten del av verdens befolkning – om lag 12 prosent – og sammenlignet med andre mennesker er vi i Weird samfunn ganske rare ( «weird»).

I boken The Weirdest people in the world, dokumenterer Joseph Henrich, antropolog ved Harvard University, at personligheten til mennesker fra Weird samfunn skiller seg fra personligheten til mennesker i ikke-Weird samfunn. Vi er i gjennomsnitt mer individualistiske, mer selvopptatte, mer kontrollorienterte og mer analytiske.

Hvis du blir spurt om å beskrive deg selv ved å fullføre setninger som begynner med «Jeg er….», vil du trolig skrive om dine egenskaper, dine prestasjoner og dine mål. Dette har du til felles med de fleste andre i Weird samfunn. I andre samfunn vil folk i langt større grad fremheve sine relasjoner og sine sosiale roller når de blir stilt det samme spørsmålet.

Hvorfor er vi som bor i Weird samfunn blitt sånn? Kort fortalt er Henrich’s svar på dette spørsmålet at unike trekk ved den katolske kirke, som et forbud mot ekteskap mellom fettere og kusiner, undergravde den tradisjonelle, slektsbaserte samfunnsstrukturen.

Når betydningen av familien ble svekket, ble det i økende grad dine egenskaper, ikke egenskapene til din familie, som bestemte hvor attraktiv du var som partner. Dette ga opphav til en kulturell evolusjonsprosess som bidro til fremveksten av vår individualistiske psykologi.

Selv om detaljene i denne teorien er kontroversielle, er hovedbudskapet fra boken – viktigheten av å forstå kulturelle forskjeller, og årsaken til disse forskjellen – ukontroversielt og viktig. Ikke minst er dette budskapet viktig for samfunnsforskningen, fordi nesten all samfunnsforskning er basert på studier av mennesker fra Weird samfunn.

Eksperimentelle studier i psykologi og økonomi har i all hovedsak blitt gjennomført med de deltagerne som det er lettest for oss forskere å rekruttere: studenter ved våre egne institusjoner. Mye av det vi mener å vite om menneskelig adferd er derfor basert på en svært spesiell gruppe av individer.

Henrich viser at mange trekk ved mennesker som vi har tenkt var universelle, er særtrekk ved mennesker i Weird samfunn. I den grad vi ønsker å forstå mennesker utenfor våre egne Weird samfunn, bør forskning på menneskelig psykologi og adferd derfor benytte seg av deltagere som er mer representative for verdens befolkning.

I forskergruppen Fair ved Norges Handelshøyskole, gjør vi i hovedsak eksperimentelle studier med deltagere fra allmennbefolkningen, i stedet for våre egne studenter, og i økende grad benytter vi globalt representative utvalg. Resultatene fra en stor studie av folks rettferdighetsoppfatninger, med 66.000 deltagere, rekruttert fra allmennbefolkningen i 60 land, som utgjør 85 prosent av verdens befolkning, illustrerer hvorfor dette er viktig.

I studien finner vi at mange mennesker i Weird land har et meritokratisk rettferdighetsideal: de aksepterer ulikhet som skyldes forskjeller i prestasjoner, men ikke ulikheter som skyldes forskjeller i flaks. Men denne holdningen til ulikhet er ikke like utbredt i andre land. I ikke-Weird land, for eksempel India og Kina, er det nesten ingen som har et slikt meritokratisk rettferdighetsideal.

Samtidig ser vi også store forskjeller i rettferdighetsoppfatninger mellom land som ikke er knyttet til om landene er Weird eller ikke. Hva folk oppfatter som rettferdig er også knyttet til inntektsnivået og graden av ulikhet i landet de lever i. Det er dessuten store forskjeller i rettferdighetsoppfatninger innad i land, mellom folk med ulik inntekt, ulik utdannelse og mellom menn og kvinner.

Dersom vi skal forstå hvorfor vi er så forskjellige, både innad i land og mellom land, må vi vende oppmerksomheten bort fra studenter ved universiteter i Weird land, og studere grupper som er mer representative for menneskeheten. Da vil vi forhåpentlig også få en bedre forståelse for hvorfor mange av oss er så rare.

Kronikken var først publisert i DN 28. juli 2022. 



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post