Derfor velger kunder bort bærekraftige produkter
Studie viser at kunder forventer at enkelte «grønne» produkter er mindre effektive. Spørsmålet er om koronakrisen forsterker at bærekraftige alternativer velges bort, sier NHH-forsker.
Diskriminering foregår også i delingsøkonomien
Folk er mer negativ til å leie en Airbnb-bolig dersom husverten kommer fra en minoritetsgruppe. Diskrimineringen forsvinner om verten har fått toppvurdering fra andre leietagere, skriver fire NHH-forskere i DN.
I løpet av det siste tiåret har den såkalte «delingsøkonomien» etablert seg som en ny arena for utveksling av varer av tjenester. Airbnb er kanskje det mest kjente eksempelet, der privatpersoner leier ut sin egen bolig eller leier boligen til noen andre når de er på reise.
I dag benyttes denne tjenesten av mer enn 730 millioner mennesker per år, fra Lofoten til Paris, fra New York til Cape Town.
Mye av appellen ligger i at man kan få en enkel overnatting til en lavere pris enn ved tradisjonell hotellovernatting eller mer bolig for samme pris.
Bak denne utviklingen ligger det kanskje også et håp om at delingsøkonomi ikke bare gir bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, men at det også kan gi bedre markedstilgang og verdifull biinntekt til en større del av befolkningen.
Likevel kan man spørre seg om alle behandles likt i den nye delingsøkonomien. Tar vi valg om hvor vi vil bo ut fra standarden på selve boligen eller ut fra hvem som leier den ut?
Dette spørsmålet er utgangspunkt for en omfattende studie som vi nettopp har publisert i tidsskriftet Journal of Experimental Psychology: Applied.
I en serie på tre eksperimenter ble forsøkspersonene presentert for en Airbnb-leilighet som de ble bedt om å vurdere opp mot et standard hotellrom. Den eneste systematiske forskjellen innad i eksperimentet, var at halvparten av deltagerne ble tilfeldig fordelt til en leilighet hvor utleieren var en hvit og nordisk husvert («Martin») eller hadde ikke-vestlig minoritetsbakgrunn («Abdi»).
Med sosialpsykologiens begreper, kan man si at deltagerne ble tildelt en potensiell vert som enten tilhørte deres egen etniske inngruppe («vi») eller en utgruppe («de andre»). Alt annet ble holdt likt, inkludert beliggenhet, bilder av leiligheten og språkbruk i annonsen – slik at kvaliteten på selve boligen var den samme.
Kunder misliker tvangsgiftemål
Mange av Sbankens kunder raser over det de opplever som et tvangsgiftemål med DNB. – De føler at valgfriheten deres blir tilsidesatt, sier NHH-professor Helge Thorbjørnsen.
Totalt 1600 personer var med i eksperimentene, og deltagerne var både studenter og «folk flest» fra et nasjonalt-representativt utvalg i Norge.
Resultatene viste at når en identisk privatbolig ble presentert med en ikke-vestlig minoritet som husvert, så rapporterte deltagerne mer negative holdninger til leiligheten og hadde 25 prosent lavere sannsynlighet for å velge den.
Dette er en slående forskjell, og et godt eksempel på en innsikt man vanskelig ville fått dersom man bare spurte folk direkte.
Vi fant også at de som var politisk venstreorienterte rapporterte høyere tillit til minoritetsverter i situasjoner der vurderingene og valget av leiligheten var rent hypotetisk. Samtidig de viste den samme preferansen for majoritetsverten som de politisk høyreorienterte når de skulle ta et reelt valg.
Dette tyder på at folk kan overdrive de moralske og politiske standardene sine når valgene er uten kostnad eller konsekvens.
I vårt siste eksperiment la vi inn en variasjon der vurderingen utleieren hadde fått fra tidligere leietagere ble synliggjort i annonseteksten, på en skala fra én til fem stjerner. Her fant vi at den opprinnelige forskjellen på 25 prosent forsvant fullstendig, når vi kun sammenlignet husverter som hadde fått en topprangering av andre leietagere (fem av fem stjerner).
Hvordan vi håndterer personlige nederlag
Hallgeir Sjåstad, førsteamanuensis ved NHH, skriver om egen forskning i Scientific American.
Dette tyder på at vi ikke alltid handler ut fra gamle fordommer og gruppemotsetninger. Men at tilbøyeligheten til å diskriminere er størst når man har dårlig tilgang på pålitelig informasjon om enkeltmennesket.
Dette betyr at husverter som har annerledes hudfarge eller etnisitet kan få større problemer med å leie ut boligen sin enn de som tilhører den hvite majoriteten, men at noe av denne forskjellen kan utlignes ved å synliggjøre erfaringsbasert sosial informasjon: Hva andre mennesker synes om hvem som er til å stole på, og hvor det faktisk har vært fint å bo.
Kronikken var først publisert i DN under vignetten "Forskning viser at" 21. mai 2021.