Tiltakene mot viruset kan komme til å koste oss mer enn viruset selv. Og da snakker jeg ikke om kroner og øre, men om helse, velferd og gode livsbetingelser.
Professor Ola Kvaløy
Sannsynligheten for at vi innfører for strenge tiltak mot koronaviruset, er langt større enn sannsynligheten for det motsatte. Her er fem grunner til det, skriver professor II Ola Kvaløy.
Det begynner å bli ganske klart, i hvert fall for samfunnsøkonomer og andre som er opptatt av de langsiktige konsekvensene av koronapandemien: Tiltakene mot viruset kan komme til å koste oss mer enn viruset selv. Og da snakker jeg ikke om kroner og øre, men om helse, velferd og gode livsbetingelser.
Nedstengningen av samfunnet gir ikke bare omfattende kortvarige kostnader i form av permitteringer og inntektsbortfall i korona-perioden. De langsiktige sosiale og helsemessige kostnadene som følger av isolasjon, ensomhet, arbeidsledighet og knuste livsverk kan ikke overvurderes.
Tiltakene mot viruset kan komme til å koste oss mer enn viruset selv. Og da snakker jeg ikke om kroner og øre, men om helse, velferd og gode livsbetingelser.
Professor Ola Kvaløy
Dette vet de nok veldig godt, de politikere og helsemyndigheter som skal ta de svært vanskelige beslutningene om veien videre i kampen mot viruset. De vet også at beslutningene tas under svært høy usikkerhet. Det er simpelthen ingen som i dag vet hva som er de riktige beslutningene.
Men det vi kan vite noe om, er hvilke typer beslutningsskjevheter vi er utsatt for. Det vil si, i den grad vi bommer på den optimale beslutningen, vil vi da tendere til å innføre for strenge tiltak eller for svake tiltak?
Bruker man etablerte innsikter fra adferdsøkonomi, er svaret på dette spørsmålet ganske klart: Myndighetene vil tendere til å innføre for strenge tiltak.
Her er fem årsaker:
Beslutningsskjevhetene og heuristikkene beskrevet ovenfor, kan i stor grad spores tilbake til de adferdsøkonomiske pionerene Daniel Kahneman og Amos Tversky. De viste gjennom en rekke arbeider hvordan heuristikker – som gjerne kan oversettes til magefølelse og tommelfingerregler – gir skjeve beslutninger. Spesielt Tversky, som døde i 1996, før psykologen Kahneman fikk sin nobelpris i økonomi, dokumenterte systematiske skjevheter i beslutningene til helsepersonell og helsebyråkrater.
Vi blir skremt av italienske tilstander, og av døgnåpne nyhetssendinger på antall døde, antall i respirator, antall på intensivavdeling og så videre.
Professor Ola Kvaløy
Om man er aldri så informert, risikerer man å gjøre systematiske feiltolkinger av den informasjonen man mottar.
Jeg er, som de aller fleste, imponert over innsatsen som gjøres, både av helsemyndigheter og alle helsearbeiderne som nå kjemper mot viruset. Men på samme måte som man ikke kan overlate krigen til generalene, kan ikke denne pandemikrigen overlates til helsefeltet alene. Det er derfor bra at Finansdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene.
Og det gjelder det samme, både for samfunnsøkonomer og andre som gir råd og tar beslutninger i denne vanskelige perioden: En må tenke nøye gjennom hvilke type feil en er mest tilbøyelig til å gjøre, og så forsøke å justere for disse.
Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 29. mars 2020.