Ensidige krisepakker kan få negative konsekvenser
Det var nesten ingen som hadde forutsatt at et virus skulle få hele verdensøkonomien til å rase sammen i 2020, skriver professor Ola H. Grytten.
Koronakrisens historiske paralleller
Dagens krise er ikke så ulik situasjonen verden opplevde under spanskesyken, skriver NHH-professor Ola H. Grytten.
Den form for økonomisk krise vi opplever i dag, er svært spesiell, men historien viser oss at den ikke er unik.
This Time Is Different
I september 2009 gav to av verdens mest anerkjente kriseøkonomer, professorene Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff, ut boken «This Time Is Different: Eight Centuries of Financial Folly.»
Gjennom forskning på en rekke økonomiske kriser i 66 land i fem verdensdeler, konkluderer de med at finanskriser ofte følger et mønster. Likevel har man en tendens til å tro at ethvert forspill til kriser er så spesielt, at det ikke virker som det er forestående fare for krise. Det viser seg i ettertid å være feil.
Men la det være sagt, denne krisen er virkelig annerledes. Verdensøkonomien er ikke kastet ut i en krise på grunn av at finansmarkeder har gått av hengslene, fordi det er stiftet for mye gjeld, fordi bankene ikke er solide nok, eller fordi det har vært ført uforsvarlig økonomisk politikk. Nei, utgangspunktet er et såkalt negativt eksogent tilbudssidesjokk.
Likviditetskrise
Økte skatter kan finansiere koronatiltakene
Diskusjonen om tiltakene har kostet for mye, er viktig, skriver Bertil Tungodden.
Det innebærer at en ytre faktor har gjort at produksjonen i stor grad stopper opp. I dette tilfellet innebærer det at koronaviruset har forårsaket at bedrifter og økonomisk aktivitet må stenge ned.
Det har igjen gjort at etterspørselen har falt, dermed kommer næringslivet i likviditetskrise, arbeidstakere mister jobbene sine og får redusert inntekt, og slik stenges økonomien ned. Per i dag er faktisk arbeidsledigheten på nivå med det vi så på første halvdel av 1930-tallet – over ti prosent.
Oslo Børs falt raskt med om lag 30 prosent. Fall i etterspørselen etter petroleum, og sammenbrudd i OPECs bestrebelser på å redusere produksjonen, førte til at oljeprisene raskt ble halvert. Det bidro sterkt til den norske kronens store svekkelse mot dollar og euro.
En svak krone er imidlertid en katastrofe for bedrifter som importerer fra utlandet.
Professor Ola H. Grytten
Svak krone
Kronesvekkelsen gjør norske produkter rimeligere i konkurranse med utenlandske produkter, og utgjør dermed en gevinst for eksportbedrifter og bedrifter som konkurrerer med utenlandske produkter på hjemmemarkedet.
En svak krone fører også til kompensasjon for fallende petroleumspriser, siden olje selges i dollar. Statens pensjonsfond utland får også en valutagevinst ved at de har plasseringer i valuta som stiger i verdi i forhold til den norske.
En svak krone er imidlertid en katastrofe for bedrifter som importerer fra utlandet. Det blir nemlig mye dyrere, samtidig som omsetningen til disse bedriftene faller sammen.
Små og mellomstore bedrifter
Norge har noen store og mange slike små og mellomstore bedrifter, som sitter i en forferdelig skvis. Regningene blir større, mens salget dundrer i bakken. For dem er dagens situasjon både korona- og kronekrise. Disse bedriftene har regjeringen prøvd å ta hensyn til i konantstøtteordningen på 10-20 milliarder kroner per måned, for å dekke faste kostnader hos bedrifter som sliter.
Koronaviruset har ført til lammelse av deler av produksjonslivet, etterspørselen og finansmarkedene. Slik sett representerer det vi nå ser en nærmest total krise for verdens økonomien. Men det er ikke første gangen vi rammes av en slik krise.
Historien er full av eksempler der byer og områder stenges ned på grunn av epidemier og pandemier. Det har ført til nedstengning av arbeidsplasser, fallende etterspørsel og finanskriser. Et av de mest i øynefallende eksemplene kan vi finne for 100 år siden, nærmere bestemt 1918-1920, da spanskesyken herjet.
Derfor trues mange bedrifter av konkurs
To forhold avgjør deres evne til å komme seg gjennom koronakrisen, skriver NHH-professor Lasse B. Lien.
50 til 100 millioner
Spanskesyken var et influensavirus, som spesielt angrep unge menn og kvinner. Vi vet ikke sikkert hvor mange som strøk med, men det ble registrert om lag 20 millioner globalt, mens forskere siden har anslått de reelle tallene til 50–100 millioner.
I Norge viste de offisielle dødstallene 15.000, de reelle var nok minst dobbelt så høye. Selvsagt fikk pandemien store virkninger for verdensøkonomien.
Avisutklipp fra 1918 viser at hele familier lå syke. I Stockholm registrerte man cirka 50 dødsfall pr. dag forårsaket av spanskesyken. Skoler og bedrifter stengte ned. Produksjonen, målt ved bruttonasjonalprodukt, falt betydelig i de fleste land – i Norge over fem prosent bare det året.
Under spanskesyken
Under spanskesyken ble også økonomien tilført svære summer, ettersom landene valgte å føre en politikk som økte penge- og kredittvolumet til det femdobbelte under og etter første verdenskrig. Det ble i hovedsak gjort for å finansiere krigens kostnader.
På samme tid ble produksjonen sterkt begrenset på grunn av krig og pandemi. Det bidro til at tilbudet i markedene falt mens etterspørselen økte, med sterk prisstigning og penger som tapte sin verdi som resultat. I 1919 så man seg nødt å fire på karantenekravene, og næringslivet kom i gang igjen.
Treng krisetiltak som sikrar eit næringsliv for framtida
Krisetiltaka så langt feilar i møte med innovative, høgrisiko, tidlegfase verksemder. Kraftfulle og kreative tiltak trengs for desse verksemdene, skriv finansforsker Aksel Mjøs i Dagens Næringsliv.
Oppspart etterspørsel ble sluppet løs, og man fikk en hektisk oppgangskonjunktur med sterk prisstigning. Det endte i overhoppheting av økonomien, store gjeldsbyrder og etterkrigskrise fra sensommeren 1920. I løpet av 1921 falt bruttonasjonalprodukt i Norge med 11 prosent.
Dagens krise
Dagens krise er ikke så ulik. Myndighetenes mottiltak mot at produksjonssiden i økonomien stenges ned, synes nesten utelukkende å være etterspørselsstimulerende tiltak.
Krisepakker i hundremilliardersklassen for å sikre bedrifter likviditet, arbeidsledige kjøpekraft og stimulere etterspørselen er både nødvendige og fornuftige.
Det samme gjelder Norges Banks formidable rentekutt, som bidrar til å redusere rentekostnadene for både bedrifter og forbrukere. På denne måten kan man forhindre at bedrifter, som egentlig er sunne, ikke går over ende på grunn av et uforutsett virus.
Men når pandemien er på hell, er det viktig å komme med tiltak som stimulerer tilbudssiden eller produksjonssiden i økonomien.
Per i dag er faktisk arbeidsledigheten på nivå med det vi så på første halvdel av 1930-tallet – over ti prosent.
Professor Ola H Grytten
Stengte butikker
Hvis ikke det skjer, risikerer vi at gjenhentingen vil gå tregt, generell inflasjon og aktivainflasjon, det vil si prisstigning på verdipapirer og eiendom. Vi vet fra historien hvilke uheldige konsekvenser det kan ha på økonomien, med ytterligere krakk og kriser.
Vi må også regne med at det har begrenset virkning å gi etterspørselsstimulanse på kort sikt. Så lenge produksjonen stenges ned, må vi regne med resesjon.
Det bør derfor komme tiltak som direkte stimulerer produksjonen mer enn ren etterspørselsstimulanse.
Det hjelper nemlig ikke å gi barna penger til å kjøpe godteri når godteributikken er stengt.