En perfekt match
Regiondirektøren fra Reitangruppen og NHH-studenten er ikke i tvil: Mentorprogrammet til NHH er like nyttig for begge parter.
Slik kan bedrifter lykkes med robotisering
Masteroppgave fra NHH trekker frem fem suksessfaktorer for å lykkes med robotisering av en arbeidsplass.
Om oppgaven
- Masteroppgaven «Medarbeideres reaksjoner på robotisering: En casestudie av en norsk bank» er skrevet av Anette Haugsvær og Solveig Bersås. Professor Inger G. Stensaker har veiledet de tidligere NHH-studentene.
- Oppgaven er basert på kvalitative intervjuer med en casebedrift innenfor banksektoren.
- I oppgaven utvikler de en modell med fem punkter ledelsen kan fokusere på for å sikre oppslutning over tid ved implementering av robotisering (RPA).
- Tilknyttet samme forskningsprosjekt ble det også skrevet en masteroppgave av Rebekka og Edvard Bjerk. Den kan du lese her.
Anette Haugsvær (29) og Solveig Bersås (29) har i sin masteroppgave studert en bedrift som har gjennomført en robotisering av enkelte oppgaver. De undersøker her hvordan medarbeiderne reagerer på dette, og hvilke implikasjoner det har for ledelse ved implementering av roboter. Arbeidet er veiledet av Inger G. Stensaker, og er tilknyttet forskningsprosjektet Focus RaCE. Casebedriften var innen banknæringen.
Ansatte så nytteverdien
For å sikre oppslutning har det vært viktig å sikre god informasjonsdeling. Det har vært avgjørende å kommunisere hvorfor det er viktig for bedriften å implementere robotene. For de ansatte kan det være viktig å forstå hvordan de fungerer, og hvilken verdi roboter kan ha i de ansattes hverdag.
– I casebedriften var de ansatte veldig positivt innstilt. De så nytteverdien av robotene fordi arbeidspresset var høyt, og at robotene kunne lette på arbeidsmengden, sier Haugsvær.
I bedriften de tidligere NHH-studentene har undersøkt har det vært fokus på å involvere de ansatte. De ansatte kom selv med innspill til hvilke prosesser som skulle robotiseres, og var involverte i kontinuerlig forbedring av disse prosessene.
Les også:
Linjeleder har en viktig rolle
I casebedriften var det ansatt et internt team som arbeidet med robotene. Studentene peker på at dette kan være med å skape en nærhet og tillit til robot-teamet.
– Vi fant også noen negative reaksjoner knyttet til avvikssaker som krever merarbeid i form av manuell behandling av sakene, sier Haugsvær.
Avviksaker kunne skape frustrasjon blant de ansatte. Da var det viktig at bedriften tok avvikene på alvor, og jobbet med å forbedre både robotene og prosessene.
– Vi så at linjelederne sin rolle var viktig for at endringsprosessen skulle bli positivt mottatt blant de ansatte. De er sentrale informasjonskilder, og kan blant annet bidra til å kommunisere behovet for robotene, og kunnskap om hvordan disse fungerer, sier Bersås.
Les også:
Fremmer barns rettigheter i oljefondets investeringer
Selv om tidligere NHH-student Jens Aas ennå ikke har fylt 30 år, har han jobbet med bærekraft på tre ulike kontinenter.
Fem suksessfaktorer for robotisering
I arbeidet med masteroppgaven utviklet Haugsvær og Bersås en modell med fem punkter ledelsen bør fokusere på for å sikre oppslutning for implementering av roboter.
- Kommunikasjon og informasjonsdeling
- Involvering av medarbeidere
- Skape tillit til robot-teamet
- Forvaltning av prosesser
- Linjeleders rolle som endringsagent
– Vær åpen om usikkerhet
Stipendiat Julie Salthella Ågnes har bistått Inger G. Stensaker i veiledningen av studentene. Ågnes skriver doktorgrad om endringsledelse og er tilknyttet forskningsprosjektet Focus RaCE.
– Studentene finner at de ansatte er positive og ledelsen får gjennomført endringsprosessen i et mottagelig miljø. De ansatte ser at robotene er til hjelp, og de får nye arbeidsoppgaver å gå til, sier Ågnes.
For å sikre det mottakelige miljøet viser Ågnes sitt arbeid at det er viktig å holde de ansatte involvert i hele prosessen, og sikre en åpen kommunikasjon.
– Når de ansatte føler seg informert er det vanskeligere å tenke at en blir lurt, eller at en vil miste jobben. Når leder er åpen om usikkerheten for fremtiden er det lettere å forholde seg til den, sier Ågnes.
En ny digital kollega
– Noe av det som er spennende i denne masteroppgaven, og i tilsvarende case vi har sett på, er å se at de ansatte skaper en relasjon eller identitiet til robotene. De får en ny digital kollega. De snakker om at robotene er til hjelp, og at de kan stole på dem, sier Ågnes.
Hun legger til at det er interessant fordi robotene i disse bedriftene ikke er automatiserte roboter med armer som er en del av et samlebånd. De er en linje med kode, eller noe som skjer inne på en datamaskin.
– Historiene de skaper gjør at roboten blir en del av arbeidsmiljøet. Det virker som det gjør robotiseringen mindre truende, sier hun.
Les også:
– Drømmen er å stasjoneres i Kenya
Blant rundt 400 søkere ble Victoria Poon Sundvor (27) tatt opp som aspirant i utenrikstjenesten. – NHH har gitt meg en solid faglig bakgrunn og en forståelse av samfunnets nervesystem.
Endring fra ansattes perspektiv
I sin doktorgradsavhandling studerer Ågnes ulike endringsprosesser. Hun forsøker å se prosessene fra den ansatte sitt perspektiv.
– Ansatte er ikke brikker en leder kan flytte på, ansatte må forstå og være med på endringen. Det er ikke sikkert at de forstår endringen på samme måte som ledelsen. Da er det viktig å ha en forståelse som passer inn i de ansatte sin hverdag, samtidig som en sikrer at alle drar i samme retning, sier hun.
Ågnes forklarer at når en gjennomfører enkeltcasestudier, som oppgaven til Haugsvær og Bersås, må en ha en god beskrivelse av konteksten til endringsprosessen og casebedriften. Da kan man trekke mer overførbare konklusjoner.
– Casebedriften har en ansatt som skal gi fra seg ansvar, samtidig er de avhengig av kunnskapen til samme ansatt. Slike endringer kan forekomme i mange ulike innpakninger. Selv om det ikke er akkurat samme type endring som skal gjennomføres, vil nok mange av de samme mekanismene slå inn, sier Ågnes.