Elbuss-satsing kan koste oss fremtidens løsninger
Elektriske busser er flott – særlig hvis de vinner i åpen klasse. Vi må ikke gå glipp av andre og kanskje enda bedre løsninger.
Masteroppgave: Hvordan reisende påvirkes av billettpriser
Lavere pris er ikke et godt virkemiddel for å lokke flere til å reise kollektivt, i hvert fall ikke på kort sikt, viser masteroppgave fra NHH.
De tidligere NHH-studentene Håkon Andreas Rykkje (24) og Ørjan Rykkje (25) har i sin masteroppgave undersøkt hvor sensitive busspassasjerer i bergensområdet er for prisendringer. De har skrevet oppgaven i et samarbeid med Skyss, og har fått mulighet til presentere funnene sine for selskapet.
Med reisedata fra billettsalg, billettpriser og prissoner, ønsket de å finne ut hvordan reisende påvirkes av billettpriser.
– Vi kommer frem til at prisfølsomheten på kollektivtransport er lav, forteller de.
Rykkje og Rykkje er fettere, og har fulgt hverandre gjennom hele studietiden på NHH. De har begge tatt en mastergrad i økonomi og administrasjon, og de har begge valgt masterprofilen økonomisk analyse.
Om masteroppgaven
- Masteroppgaven «Priselastisiteter for kollektivtransport i Bergensområdet» er skrevet av Håkon Andreas Rykkje og Ørjan Rykkje, i samarbeid med Skyss. Veileder for oppgaven var førsteamanuensis Malin Arve ved Institutt for foretaksøkonomi.
- De tidligere NHH-studentene har utarbeidet en rekke priselastisiteter for ulike billetter og reisende på kort og lang sikt. De finner at estimatene uelastiske på kort sikt.
- Rykkje og Rykkje benytter reisedata fra billettsalg, billettpriser og prissoner fra Skyss.
- Hele oppgaven kan leses her.
Foreslår å sette prisene opp
Når prisfølsomheten er lav, betyr det at det kan lønne seg å sette opp prisene. Dersom Skyss hadde satt opp prisen, får selskapet litt høyere inntekt per billett, samtidig som de selger litt færre billetter. Lav prisfølsomheten betyr at totale inntekten fra antall billetter og prisen på billetten blir høyere.
– Skyss vil tjene mer dersom de setter opp billettprisene, fordi inntektsøkningen fra prisendringen er større enn kostnaden knyttet til hvor mange færre som tar bussen, sier Ørjan Rykkje.
Masteroppgaven viser at å bruke prisen som et virkemiddel for å få flere til å reise kollektivt ikke påvirker antall reisende i stor grad. Det er sannsynlig at det er andre faktorer som har en større effekt, for eksempel hvor lang tid kollektivtransporten tar eller hvor ofte den går.
– Det kan være en god idé å sette prisene litt opp, for å bruke de inntektene på å utbedre tilbudet. Det kan være et mer målrettet tiltak for å øke antallet kollektivreisende, sier Håkon Andreas Rykkje.
Les også:
– Nyttig for Skyss
Førsteamanuensis Malin Arve ved Institutt for foretaksøkonomi har veiledet studentene. Hun forteller at å se på hvordan billettpriser påvirker etterspørsel er en operasjon som i seg selv er veldig interessant. I tillegg er estimatene for priselastisitetene studentene kommer frem til nyttige for Skyss.
– På kort sikt vil en liten prisendring ha lite eller ingenting å si. Hvis enkeltbilletten går fra å koste 38 kroner til å koste 39 kroner, vil ikke det påvirke reisevanene i stor grad. På kort sikt vil det være veldig vanskelig å omstille seg, finne alternativer, og endre vanene sine, sier Arve.
På lang sikt kan prisendringer komme til å ha en effekt.
– Over tid kan prisøkninger føre til at etterspørselen går ned. Da kan reisende finne alternativer til kollektivtransport. Det mulig å begynne å sykle, få tak i en bil eller flytte nærmere jobb. Det er blant annet disse forskjellene masteroppgaven setter konkrete tall på, sier Arve.
Mulighet for prissegmentering
NHH-studentene har kommet frem til ulike typer billetter og ulike reisende har ulik prisfølsomhet. Billettene med lengst varighet, 30 dager eller 180 dager har lavest følsomhet.
– Arbeidsreisende har gjennomsnittlig 4,5 prosent lavere effekt av prisendringer enn fritidsreisende. Vi har lekt med tanken om at det kunne vært mulig å skille disse type reiser fra hverandre, med forskjellige billetter eller priser. Det hadde vært spennende å undersøke mulighetene for prissegmentering, sier Ørjan Rykkje.
LES OGSÅ:
Investerer i bærekraft – men hvilke effekter har det?
Investorer over hele verden går etter klimavennlige løsninger. Veksten i grønn finans stiger i ekspressfart. – De spør seg nå hvordan de kan synliggjøre effektene av sine investeringer, sier NHH-forsker Carsten Bienz.
Har presentert resultatene
– For Skyss er det interessant å få så mange konkrete tall for prissensitiviteten. Vi håper de kan bruke disse til å ta de strategisk beste valgene. Det er veldig meningsfylt å levere en masteroppgave som kan bidra til at både skyss og politikere tar gode beslutninger, sier Håkon Andreas Rykkje.
I høst ble de invitert til å legge frem oppgaven sin for Energiomstilling Vest, som er et samarbeid mellom NHH, UiB, HVL, og NORCE. Målet er å samle forskere, næringsliv og offentlig sektor for en dugnad for forskning og innovasjon innen energiomstilling.
– Det var veldig spennende å få presentert masteroppgaven, og gøy å få tilbakemelding på at funnene våre var interessante, sier de tidligere NHH-studentene.
Les også:
Bekjemper økonomisk kriminalitet
Mette Viddal Øi (25) jobber med å forhindre og oppdage hvitvasking av penger. – Banker forvalter store verdier og har ansvar for at verdiene ikke blir brukt kriminelt.
Brenner for bærekraft
Det er én spesiell ting som gjør Stine Vintervoll ekstra glad: NHH-studenter med miljøengasjement.