Finans kan løse klimakrisen

Finans kan løse klimakrisen – men kan også gjøre vondt verre, skriver professor Trond Døskeland i Dagens Næringsliv.

Bærekraft er et ord som brukes mye om dagen, men det ikke alle er klar over er at kapitaleiere spiller en viktig rolle i å løse klimaproblemet og dermed skape en bærekraftig utvikling. Kapital er med på å styre hvor både menneskelige- og naturressurser utvikles. Eierne er dermed med på å bestemme hvor mye ressurser som skal brukes på å utvikle bærekraftige løsninger.

Som eier av mye kapital, for eksempel via Oljefondet, er vi nordmenn med å bestemme hvor ressursene havner. Dette gir oss en mulighet til å støtte opp om en bærekraftig utvikling.

To motstridende syn innen økonomi

Selv om det er et ønske om å støtte opp om bærekraftsmålet, er det ikke helt enkelt å finne den eierrollen som gjør det på best mulig måte. Enkelt forklart er det innenfor økonomifaget to ulike syn på eierrollen:

Det klassiske synet er at markedet fikser dette selv. Hvis klimaproblemet blir stort vil det utvikles bedrifter som kommer frem med løsninger. Bedrifter vet selv hvordan de skal drive. Eventuelle skadevirkninger, må befolkningen eller staten ordne opp i, for eksempel ved skatter. Sagt på en annen måte av økonomen Milton Friedman: «The business of business is business».

Som eier av bedrifter, ifølge en slik modell, skal vi være forsiktig med å presse bedriftene. Selv om jeg vil at barna mine skal gjøre mer lekser, kan det være at jo mer jeg maser, desto mindre gjør de. Barna vet selv hvor mye lekser de skal gjøre.

I et nyere syn kan det i en del tilfeller være mest fornuftig at bedriftene selv tar hensyn til skadevirkningene de påfører omgivelsene. Befolkningen og dermed eiere har andre ønsker enn kun avkastning og dette må eierne formidle til bedriftene. De kjente økonomene Oliver Hart og Luigi Zingales sier det på denne måten: «Serving Shareholders Doesn’t Mean Putting Profit Above All Else.»

Denne eierrollen er mer aktiv. Problemet er at vi åpner opp for mer skjønn og dermed også særinteresser. Det er lett å havne her hvis du som eier blir veldig ivrig. Parallellen til leksearbeid er at foreldrene er aktive i barnas lekser. Det kan føre at barna gjør mer lekser, men også mindre eller feile lekser. Samtidig kan det også være at foreldre klarer å tenke mer langsiktig enn barna.

Finans kan løse klimakrisen, men på hvilken måte er uklart.

Trond Døskeland

Bedriftsledere handler kortsiktig

Tid er viktig når det gjelder bærekraft: Det har tatt mange milliarder år å utvikle det økosystemet vi lever i nå. Det er sterke bevis på at vi i løpet av noen generasjoner setter dette sårbare systemet i ubalanse. En god definisjon på bærekraft kommer fra Brundtlandkommisjonen: «Dagens generasjon skal ha et forbruk som ikke skal ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»

Bærekraftsbeslutninger er langsiktige. Det er snakk om å opprettholde mulighetene for fremtidige generasjoner.

Mange studier viser at bedriftsledere og markedet generelt er relativt kortsiktig. Bedriftsleder er opptatt av neste kvartals resultat og tør ikke ta investeringer som kan gi noen dårlige kvartal før de eventuelt slår til. Det kan dermed oppstå et misforhold mellom investeringshorisonten til en eier, som er opptatt av bærekraft, og en eier som følger markedsporteføljen tett. For å få investeringer som er i samsvar med ønskene sine, må bærekraftseieren forlate det sterke markedsfokuset og ta mer aktive langsiktige investeringer.

Oljefondet følger markedet tett. Det er i samsvar med det klassiske eiersynet. Problemet er misforholdet mellom horisonten på investeringene og hva «klimaforpliktelsene» tilsier. Det kan være at vi også må investere utenom børsen for å finne passende investeringer, som i aktive eierfond. Slike investeringer åpner imidlertid opp for andre utfordringer. Det er ikke like enkelt å måle om det er gode eller dårlige investeringer. Hvis ikke kriteriene for investeringene er klare, kan særinteresser vinner frem med andre motiv enn bærekraft.

Finans vet ikke hvordan

En markedsnær forvaltning av Oljefondet har tjent Norge bra, men det kan være at ting er i endring. Jeg har nevnt tre momenter: tiltagende klimaproblem, nytt syn på eierrollen og forskjellen i horisont på investeringene. Alt dette åpner for en ny vurdering av hvordan vi som eier skal forholde oss til klimaproblemet.

Finans kan løse klimakrisen, men på hvilken måte er uklart. Sammenhengen mellom kapital og klima er så viktig at vi må finne mer ut om den. Fredag 16. august møtes nobelprisvinner Oliver Hart og mange norske investorer på et symposium på NHH i hyllest til Karl Borch. Det er i alle fall en start.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 14. august 2019.