Vil hjelpe vekstbedriftene
Det må bli en bedre kobling mellom vekstbedrifter og kapitaleiere, konkluderer Kapitaltilgangsutvalget. Førsteamanuensis Aksel Mjøs har ledet utvalget.
– Mangler skikkelige vekstselskaper
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen pekte på en av de store utfordringene i norsk økonomi da han innledet NHHs konferanse om kapitaltilgang. – Vi mangler selskaper som vokser, ikke litt, men mye.
Norge har færre selskaper som virkelig klarer vekstfasen, sammenliknet med andre land, sa statsråden.
Kompetent kapital
– Kapitaltilgangsutvalget har vist at det ikke står så dårlig til som en kan få inntrykk av, men utvalget trekker samtidig også frem noen områder der det er markedssvikt. At det er selskaper som burde fått investeringer, men ikke får det. At vi trenger kompetent kapital, både privat, offentlig, norsk og utenlandsk, sa Torbjørn Røe Isaksen.
Røe Isaksen møtte forskere og en rekke næringslivstopper til åpen høring om kapitaltilgangen for bedrifter på NHH tirsdag denne uken - en konferanse i regi av Nærings- og fiskeridepartementet og NHH.
Kapitaltilgangsutvalget med NHH-forsker Aksel Mjøs i spissen, leverte 1. mars i år en rapport til regjeringen om næringslivets tilgang på kapital. Førsteamanuensis Jøril Mæland ved Institutt for finans var medlem av utvalget.
Leder for NOU-rapporten Kapitaltilgang i omstillingens tid, delte statsrådens bekymring.
Nye selskaper
– I en så solid økonomi som den norske, fungerer kapitalmarkedene stort sett bra. Samtidig er det utfordringer, sa Mjøs, og siktet blant annet til at tilfanget av nye, større vekstselskaper har vært begrenset de siste årene.
Norsk økonomi har behov for å utvikle nye selskaper. Egenkapitaltilgangen for mindre bedrifter med et kapitalbehov på opp til 20 millioner kroner er spesielt utfordrende, mener Mjøs.
– Hvilke bedrifter skal ha kapitalen og hvordan skal vi få denne matchen til å gå opp? De mest krevende prosjektene fordrer matchende kompetanse. Vi trenger kompetent kapital, altså investorer som har riktig kompetanse på feltet, risikovilje, horisont og forståelse for hva som trengs og som greier å se de gode prosjektene, sa Mjøs ved Institutt for finans, NHH.
Gründere og kapital
Kapitaltilgangsutvalget ble nedsatt av regjeringen for å vurdere om kapitalmarkedet fungerer godt, slik at lønnsomme og forventet lønnsomme virksomheter og prosjekter i Norge har tilgang til finansiering.
Utvalget skulle særlig vurdere om det er en effektiv kobling mellom gründere/bedrifter som søker finansiering og kapitaleiere som søker investeringsmuligheter, og eventuelt foreslå tiltak for å bidra til en mer effektiv kobling.
NOU-rapporten har fått 54 innspill i høringsrunden, og mange av instansene som leverte bidrag i høringen, deltok på konferansen ved NHH.
Kapital og kjærlighet
Men det er nå jobben virkelig begynner, og vi må være tålmodige, sa Røe Isaksen, som trakk parallellen mellom kjærlighet og kapital.
– Det er vel ingen tvil om at tittelen på NOU-en må ha hentet inspirasjon fra et sted, og jeg vil tro det er fra «Kjærlighet i koleraens tid» av Gabriel García Márquez. Her sier en av romanfigurene følgende: «Rik er jeg ikke, sa han, - jeg er en fattig med penger, og det er ikke det samme». Det er et godt startsted, fordi penger alene ikke gir rikdom eller velstand, og penger er heller ikke det samme som kapital, sa næringsministeren.
Ta unna eldrebølgen
Høringsrunden vitner om stor bredde og høyt engasjement, sa Røe Isaksen.
– Så får vi se om det blir et like episk verk som Márquez sin roman.
Kapitaltilgangsutvalget har gitt departementet et godt kunnskapsgrunnlag på bordet, sa statsråden. Dette skal bearbeides og gå gjennom politiske debatter.
– Det er et banalt faktum at tilgang på kapital er grunnleggende for alle bedrifter, og at det er viktig for Norge, som er inne i en økonomisk omstilling. Denne er ikke er ferdig om noen år, men vil fortsette i tiårene som kommer. Vi skal sikre finansiering av et bærekraftig velferdssamfunn, omstille næringslivet og produsere nye jobber – kanskje én million nye arbeidsplasser innen 2060, slik NHO mener vi trenger for å ta unna eldrebølgen.
Kvifor kjøper folk aksjar i små, nystarta, private selskap?
I Noreg er det om lag 250.000 private aksjeselskap. Av desse er om lag 57 prosent eigd av ein person og om lag 20 prosent av to personar. Debattane rundt aksjeinvesteringar går i to motstridande retningar.