Mindre sukker svir, men hvor mye og for hvem?
Er økningen i sukkeravgiften en budsjettsanering i 12. time, eller er det en gjennomtenkt endring i statens regulering av matvarebransjen?
Fra utsiden kan man spørre seg om dette er så vanskelig? Høyere avgift gir høyere pris og lavere konsum og det må jo være bra. Og isolert sett er redusert sukkerkonsum bra for folkehelsen!
Men vet vi nok om effekten av slike avgifter til å konkludere med at en økning i denne er det mest treffsikre redskapet for å oppnå en sukkerreduksjon? Her kan ny internasjonal forskning hjelpe oss litt på vei. I sitt arbeid fra 2017 skriver John Cawley og David E. Frisvold om effektene fra innføring av en sukkeravgift på leskedrikker i Berkeley, California våren 2015.
Berkeley var den første byen i USA som innførte sukkeravgift for å redusere konsum av sukkerholdige leskedrikker. Dette skjedde etter en overveldende folkeavstemning høsten 2014 der tre fjerdedeler stemte for innføring av avgiften.
Forskerne gjennomfører en studie av effektene av den nye skatten. Funnene deres kan brukes til å forstå noen av de utfordringene en slik avgiftsøkning har i Norge.
Hvor stor effekt avgiften vil ha vil avhenge av i hvilken grad sukkeravgiften veltes over på konsumentene i form av høyere butikkpriser, som i sin tur avhenger av blant annet konkurransesituasjon i markedet og kundenes preferanser. Cawley og Frisvold finner at under halvparten av avgiften blir veltet over på kundene:
På tvers av alle analyserte produkt ble kun 43 prosent av den nye avgiften overveltet gjennom høyere priser. Dette betyr at effekten av avgiftsøkningen dempes gjennom reduserte marginer hos selger.
Analysen fra Berkeley skiller seg fra andre studier som har funnet mer overvelting. Dette mener forfatterne skyldes at Berkeleys butikker opplever handelslekkasje til avgiftsfrie butikker utenfor byens grenser. De finner at overveltingsgraden avhenger av distansen til konkurrerende butikker utenfor Berkeley. Jo nærmere bysentrum de bor, jo lengre må kundene reise, og jo høyere blir overveltingen.
Dette fører til den andre innsikten: Avhengig av hvor man bor vil man trolig oppleve ulik avgiftsovervelting. For ihuga cola-drikkere i Fredrikstad er dette gode nyheter, men for deres smakssøsken i Bergen er dette dårligere nyheter. For de som er mest opptatt av folkehelse er det dårlige nyheter for befolkningen i Østfold og gode nyheter for befolkningen på Vestlandet.
Endelig viser analysen at ulike produkter påvirkes ulikt, Coca Cola med sin merkevarestyrke får avhengig av flaske-/ pakkestørrelse overveltet 5-19 prosentpoeng mindre av avgiftsøkningen enn Pepsi. I sum betyr dette at avgiften treffer konsumenter, produsenter, produkter og butikker ulikt. I tillegg treffer den på grunn av sin innretning i Norge ulikt på tvers av produktgrupper.
For næringsmiddelbransjen har sukkeravgiften vært en sur pille å svelge. At den innføres kort tid etter inngåelsen av et samarbeid mellom regjeringen og bransjen som skulle få ned sukkerkonsumet har fått næringen til å bruse opp: Drikkevareprodusentene har varslet at de trekker seg fra samarbeidet.
Det er uheldig om innføringen av sukkeravgiften fører til an avsporing av bransjens arbeid med å redusere sukkerinnholdet i sine produkter. En bransjestyrt og gradvis reduksjon av sukkerinnholdet vil kunne gi forutsigbare effekter på tvers av produsenter, produkter og regioner. Den vil også påvirke alle konsumentenes helse likt: Også de som ikke er prissensitive vil redusere sitt sukkerinntak.
Denne kronikken sto på trykk i VG 6. mars 2018.