Astrid Kunze blitt professor
Forsker ved Institutt for samfunnsøkonomi Astrid Kunze har fått opprykk til professor. – Det er en stor ære å bli professor i samfunnsøkonomi, sier NHH-forskeren.
Denne uken fikk Astrid Kunze offisielt opprykk til professor i samfunnsøkonomi da NHH-rektor Øystein Thøgersen overleverte blomster og takket Kunze for hennes forskningsbidrag på viktige, samfunnsøkonomiske fagområder.
– Først og fremst har vi et arbeidsmiljø som satser på forskning, og det er svært viktig. Jeg har også hatt samarbeid med mange flinke studenter ved NHH, som har vist interesse på forelesninger og for forskningsfeltet, sier Astrid Kunze.
Den nye professoren ved Institutt for samfunnsøkonomi har publisert svært mange artikler innen felt som empirisk arbeidsmarkedsøkonomi, mobilitet og familieøkonomi.
Det er ingen tvil om at hennes vitenskapelige produksjon er stor nok, skriver komiteen som har evaluert søknaden til opprykk.
Ulik likestilling i arbeidslivet
Komiteen sier videre at kvaliteten på hennes beste vitenskapelige artikler holder svært høyt nivå og er viktige bidrag til faget. Og – hennes publiseringer er godt sitert av andre forskere. De sier videre at Kunze er en ledende ekspert på feltet familie/kjønnsgap.
Astrid Kunze har i mange år arbeidet med kunnskap om og en bevisstgjøring av hvorfor likestilling er viktig for individer og for samfunnet.
– Jeg har gjennom forskning og undervisning bidratt til at likestilling har kommet på pensum ved NHH og sørget for at morgendagens ledere blir bedre når de har kunnskap om rettsregler og økonomisk teori om likestilling i et styringsperspektiv. Fra en økonoms perspektiv ser jeg sammenheng mellom økonomi og styring, jus, politikk og etikk, sier professoren.
Gjennom sin forskning har Kunze lagt vekt på å forklare ulikheter som avdekkes i økonomiske analyser mellom kvinner og menn, og over livsløpet eller karrieren i arbeidsmarkedet. Videre har hun i en rekke forskningsarbeider evaluert politiske tiltak for å utjevne forskjellene mellom ulike grupper, for eksempel gjennom kjønnskvotering.
– Jeg har studert effekter av familiepolitikk på lønn og sysselsetting, som for eksempel permisjonsordninger, barnehagetilbud, kontantstøtte i Europa, særlig i Norge og Tyskland. I min nyere forskning belyser jeg også sammenhengene mellom likestillingspolitikk, familiepolitikk og bedriftens adferd. Dette er et relativ nytt område som måler effekter fra et bedriftsperspektiv, og tar hensyn til lønnsomhet.