PISA-score har liten betydning for produktivitet
Jeg er klar tilhenger av mindre skoler og mindre klasser. Ikke fordi det
gir bedre prestasjoner, men fordi vi tar bedre vare på hverandre
Nøkkelen til matematisk innsikt
En skole som prioriterer kortsiktige gevinster i form av bedre resultater på tester, er lite egnet for å dyrke talenter.
Kanskje du er en av dem som ergrer deg over andre bilister som kjører så ujevnt at køen stopper. Det er lett å tenke slik, men dårlige kjøreferdigheter gjør ikke stort fra eller til. Selv i en ideell verden der bilene kjører helt jevnt, vil køen kunne stoppe.
En bilkø er et enkelt eksempel på en konserveringslov, og slike konserveringslover var et hett og spennende tema på Blindern da jeg var student. Primus motor for denne forskningen var professor Raphael Høegh-Krohn (1938-1988). Uten notater sto mannen der og foreleste noen av de mest komplekse sammenhenger som fins i matematikk og naturvitenskap. Jeg skal ikke påstå at jeg skjønte alt, men ingen har senere imponert meg mer.
Misforstått trang til rettferdighet
Det spennende med konserveringslover er at de kan generere sjokk selv når utgangspunktet er perfekt jevnt. Matematikk på dette nivået krever kreativitet, evne til original tenkning og ikke minst oppfinnsomhet. En skole som prioriterer kortsiktige gevinster i form av bedre resultater på tester, er lite egnet for å dyrke slike talenter.
Etter min mening drives standardiseringen av skolen av en misforstått trang til rettferdighet, der bare de beste skal sluses videre oppover i systemet. Det er kanskje en ønsket utvikling, men kreativitet, evne til original tenkning og oppfinnsomhet har trange kår i et slikt system. Det er trolig noe av grunnen til at Norge i likhet med flere andre velregulerte land har få virkelig gode talenter.
Gode talenter fins fremdeles, men jeg tror mange av disse har funnet næring utenfor skolesystemet. Det er fullt mulig å lære seg å tenke selv, men det blir unødvendig vrient når skolen kun har fokus på uniformering. Det er interessant å merke seg at PISA-vinneren Singapore nå vinkler seg vekk fra standardiserte tester. De ser at velstående foreldre kjøper barna plass foran i utdanningskøen, og tror at samfunnet som helhet taper på det.
Et system for ny innsikt
I skolen lærer barna at ethvert problem kan løses ved en ferdig formel, og at nøkkelen til gode karakterer er å lære å bruke disse formlene. Det siste er for så vidt sant, men karakterer er ingen nøkkel til fremgang og videreutvikling av matematikk. Det er et paradoks at alle har hatt matematikk i skolen, men at så godt som ingen har noe begrep om hva faget dreier seg om. Matematikk er ikke et sett med regler en kan lære, men et system for å nå ny innsikt. Det er en menneskeskapt organisme som fører til akutt kjedsomhet når den reduseres til formalkompetanse.
I motsetning til meg er Utdanningsdirektoratet svært opptatt av formalkompetanse, og sier at anslagsvis 15 000 lærere ikke oppfyller de formelle kravene til å undervise matematikk. Antakelsen er at bare lærerne får papirene i orden, vil alt gå så meget bedre. Jeg tror ikke det vil endre noe, for fortidens metoder vil uansett ikke kunne løse fremtidens problemer. Mennesker har en unik evne til å lære, reflektere og utdanne seg selv.
Akutt behov for nytenkning
Hvis lærebøkene vartilstrekkelig gode, ville saken løse seg uten at vi brukte enorme pengesummer på etterutdanning. Haken er at lærebøkene vi har i dag ikke er gode nok, og jeg ser et akutt behov for nytenkning og nyorientering.
Hvis nye lærebøker kunne hente impulser fra spennende land som Singapore og Russland, ville vi stå bedre rustet. I disse landene har myndighetene forstått at kreativitet og oppfinnsomhet er nøkkelen til matematisk innsikt.
Innlegget var på trykk i Bergens Tidende 8. desember 2017.
Les også:
