Vi lever av naturens bidrag til blant annet mat, fôr, medisiner, energi, materialer, genmateriale og nyttedyr.
Naturrisikoutvalget
Interessen for arbeidet til Naturrisikoutvalget har økt i takt med medieoppmerksomheten rundt naturtap i Norge. Nå viser utvalget hvordan bedrifter og offentlig sektor kan jobbe mer systematisk med naturrisiko.
– Vi må alle få opp bevisstheten om naturtap, sier NHH-forsker Aksel Mjøs.
Kilde: Naturrisikoutvalget
I dag overleverer Naturrisikoutvalget NOU-rapporten «I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge» til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Utvalgsleder Aksel Mjøs presenterer arbeidet, vurderingene og anbefalingene.
Regjeringen oppnevnte Naturrisikoutvalget i juni 2022.
– Dette er en unik rapport, og antakelig en av de første i verden som analyserer hva naturrisiko innebærer samlet for både bedrifter, offentlig virksomhet og samfunnet i stort, og gir anbefalinger for hvordan de kan ta naturrisiko-vurderinger inn i sine beslutningsprosesser, sier Mjøs.
Vi lever av naturens bidrag til blant annet mat, fôr, medisiner, energi, materialer, genmateriale og nyttedyr.
Naturrisikoutvalget
Aksel Mjøs er førsteamanuensis og instituttleder ved Institutt for finans ved NHH.
NOU-en gir blant annet oversikt over hva naturrisiko er og hva det innebærer for den enkelte virksomhet og ikke minst, kommer anbefalinger: Hvordan skal næringsliv og offentlig sektor selv jobbe med naturrisiko.
6. mars: Bærekraftsdata som beslutningsgrunnlag
– Økt kunnskap om alvoret og omfanget av naturtap er viktig, og også hva konsekvensene kan bli for den enkelte aktør. Næringsliv og offentlige organisasjoner må forholde seg til denne risikoen og integrere dette i sine beslutninger, sier Mjøs, og legger til:
– Er du ikke bevisst og tar dette på alvor, skjer det ingen endringer.
Når bedrifter og andre samfunnsaktører tar hensyn til egen naturrisiko, vil det i neste omgang bidra til mindre naturtap, mener utvalget.
– Men det har ikke vært vårt mandat å redde naturen. Vi presenterer ikke politikk eller tiltak for unngå naturtap. Dette er rettet mot bedrifter og virksomheter, for å bidra til økt bevissthet om mulige konsekvenser av hvordan de selv bruker naturen og påvirker naturen.
Utvalget kommer med konkrete anbefalinger på nasjonalt nivå og til offentlig og privat sektor. En sentral anbefaling er at de i sin vurdering og håndtering av naturrisiko bør følge fem metodiske hovedtrinn:
Utvalget mener privat sektor kan styrke sitt arbeid med naturrisiko blant annet ved å ta i bruk verktøyet Task Force on Nature-Related Financial Disclosures (TNFD). Rammeverket, som er hentet fra finansverdenen, gir selskaper en metodikk for å identifisere sin avhengighet av og påvirkning på natur og naturgoder. Rammeverket bygger på et tilsvarende rammeverk bygd opp for klimarisiko, TCFD.
I Norge har åtte selskaper forpliktet seg til å ta i bruk TNFD, blant annet Oljefondet, Grieg Seafood, Odfjell og Storebrand. Utviklerne av metodikken omtaler dem som «early adopters».
– Rammeverket TNFD er relativt nytt og uten tvil et godt og riktig verktøy for bedriftene. Det hjelper selskaper med å rapportere om ulike typer naturrelatert risiko på en standardisert og derfor mer sammenlignbar måte.
Målet er å gi markedet og resten av samfunnet bedre informasjon om hvordan klima- og naturendringer kan påvirke virksomheter økonomisk på kort og lang sikt.
– Disse retningslinjene er frivillige, men stadig flere selskaper tar dem i bruk for å forbedre sin rapportering og forvaltning av klimarelaterte utfordringer, forteller Mjøs.
Vi lever sammen med naturen og er avhengig av dens livgivende, skaderegulerende og avfallsabsorberende prosesser.
Naturrisikoutvalget
– Er det bransjer eller aktører som bør lese NOU-rapporten spesielt grundig?
– Det vi tenker er at primærnæringene, som fiskeri, kan god nytte av kunnskapen. Et annet eksempel er selskaper som jobber med arealkrevende aktiviteter, slik som veibygging. Vår erfaring er at offentlig sektor ikke er veldig mye bedre enn privat næringsliv på å vurdere egen naturrisiko, så flere vil dra nytte av denne kunnskapen.
Utvalget ser norsk oppdrettsnæring som et godt eksempel for å vise både den avhengighet av natur og påvirkning den har.
– Fiskeoppdrett er en svært viktig næring for norsk økonomi, distriktene og arbeidsplassene og har et komplekst samspill med naturen. Oppgaven vår er ikke politisk. Vi skal ikke instruere bransjer eller enkeltaktører om hva de skal gjøre.
Aksel Mjøs, Ivar Baste, Kristine M. Grimsrud, Atle Harby, Else H. Hendel, Audun Korsæth, Idar Kreutzer, Trude Myklebust, Anders Oskal, Claire Armstrong, Vigdis Vandvik, Liv Anna Lindman og Hanne Kathrine Sjølie.
– Du er finansforsker og holder forelesninger og foredrag om bærekraftig finans. Hva tenker du om å lede Naturrisikoutvalget?
– Når en statsråd fra Arbeiderpartiet oppnevner en finansforsker til et sånt type arbeid – der aktørperspektivet står helt sentralt – så tror jeg det bidrar til bedre fokus på beslutninger knyttet til naturrisikovurderinger. Utvalget består av engasjerte og faglig tunge folk med svært ulike innganger til vårt felles mandat. Dette har vært viktig og inspirerende i arbeidet, sammen med er solid sekretariat.
Vi lever i naturen og former den gjennom næringsdrift, kultur og rekreasjon.
Naturrisikoutvalget
Hvis vi skal leve i samspill med naturen, må vi ha respekt for og forstå dette samspillet, og vi må også lære oss å ta det inn i beslutningsprosessene, mener Mjøs.
– Vi som studerer finansfag, jobber jo med verdi- og risikovurderinger; perspektiver som er viktige å få inn. Dette har vært undervurdert, sier NHH-forskere, og legger til:
– Konsekvensene av denne måten å tenke på, er at den enkelte bedrift tar hensyn til naturrisiko på en god måte, da kan vi leve bedre med naturen uansett hvordan utviklingen måtte bli.