Bærekraftsjefer blir ansatt i fleng og selskapene overbyr kundene med grønne løsninger. Men vet vi egentlig hva som er bærekraftig og hvilke aktiviteter som faktisk nytter?
Erik Færevaag (initiativtaker Terravera Foundation), Marit Warncke (adm. dir. Bergen Næringsråd) og Aksel Mjøs (instituttleder, Institutt for finans)
FNs klimapanel forteller at konsekvensene av menneskeskapte endringer er alvorligere enn antatt, og at nå haster det virkelig. Samtidig har bærekraft blitt et tema rundt alle styrebord. Bærekraftsjefer blir ansatt i fleng og selskapene overbyr kundene med grønne løsninger. Men vet vi egentlig hva som er bærekraftig og hvilke aktiviteter som faktisk nytter?
Forfatteren Paulo Coelho sa at det er bedre å fortelle sannheten og la noen gråte, enn å fortelle en løgn å få noen til å smile. Vi opplever at for mange norske bedrifter, organisasjoner og politikere ikke vet hva som er bærekraftig og om en aktivitet faktisk bidrar til bærekraftig utvikling. Konsekvensen av dette er dessverre altfor ofte grønnvasking og tiltak som ikke har ønsket effekt.
NHH-studentene i kurset «Sustainable Finance», i samarbeid med Bergen Næringsråd, har kartlagt bærekraftstatus i 43 finansinstitusjoner. Banker, fondsforvaltere og forsikringsselskaper har behov for fakta om bærekraftsstatus hos sine kunder. Studentene har fokusert på både strategier, hva de faktisk gjør, og gitt en ærlig vurdering og gode råd.
Hovedfunnene viser at de fleste er opptatte med FNs bærekraftsmål, men har samtidig langt igjen både når det gjelder bevissthet rundt hvilke temaer som er mest vesentlige eller å levere relevant rapportering av egen aktivitet. Samtidig er de opptatt av å utvikle både innsikt, strategier og handlingsplaner på bærekraftsfeltet.
Løsningen er fakta. Vi trenger fakta for å gjøre bedre valg og drive bedre overvåkning av utviklingen. Eksempelvis, fakta om hvilke produksjonsprosesser eller produktdesign gir lavest utslipp av klimagasser, eller hva vi skal investere i for at kapitalen skal ha størst effekt på viktige bærekraftsindikatorer.
Og, etter at vi har fått frem faktagrunnlaget og gjort valgene, trenger vi modeller og verktøy som gjør at best kan følge med på om de nye satsingene faktisk gjør virksomheten mer bærekraftig og at vi oppnår målsettingene.
Dette krever helt konkrete, håndfaste metoder og modeller. Disse må være forskningsbaserte, åpne og tilgjengelige for alle, og ikke eies alene av kommersielle aktører.
En organisasjon som forsøker å bidra med dette er techstiftelsen Terravera. Stiftelsen har samlet en rekke av landets største virksomheter, blant andre DNB, Nysnø, PWC, Jotun, Investinor, i en felles jakt på bærekraftsfakta. Her søker man å skape et objektivt grunnlag for at bedrifter, organisasjoner og personer skal kunne ta bærekraftige valg. Konkret betyr dette å utvikle forskningsbaserte måltall og modeller, tilgjengeliggjort på en åpen digital plattform for å støtte konsekvente bærekraftstrategier.
Objektive måltall gjør dessuten at man både kan sammenligne utviklingen over tid, men ikke minst mellom sammenlignbare virksomheter. Det vil bli lettere å prioritere innsatsen hvis man har et faktabasert bilde av hvor bærekraftig man er sammenliknet med andre. I tillegg legger det grunnlaget for å forske på bedrifters bærekraftstiltak i en større sammenheng, også med økonom-briller på.
Bærekraftsinformasjon har to formål, for det første trenger vi å vite om det vi gjør hjelper eller hindrer en bærekraftig utvikling. Og, vi trenger fakta som grunnlag for gode beslutninger. Dette er både bedriftenes egne beslutninger, men også beslutningene hos de som finansierer dem, eller andre som er engasjerte.
Myndighetene har dessuten et stort ansvar for å bidra til en bærekraftig utvikling, både gjennom lover og regler, men også skattlegging og støtteordninger. God politikk og god overvåkning er avhengig av pålitelige fakta, det holder ikke med store ord.
Når verden nå har fått kniven på strupen har vi ikke råd til å sløse med tid eller ressurser i arbeidet med å nå våre kritiske bærekraftsmål. Da trenger vi mest mulig fakta som beslutningsunderlag. Da må vi ikke være redd for å søke, dele og diskutere den faktiske tilstanden.
For det er bedre å fortelle sannheten og la noen bedrifter og organisasjoner gråte, enn å iverksette en rekke tiltak som ikke nytter.
Kronikken var først publisert i Forskersonen 31. mars 2022.