Adjø 2020. Velkommen 2021!
2020 har gitt oss medisinske nedturer og økonomiske oppturer – som er bedre enn vi fryktet, skriver Tor Wallin Andreassen i BT.
Ikke siden nyttårsaften 1999 og de tekniske utfordringene knyttet til årtusenskiftet, har så mange undret seg over hva det nye året vil bringe. Det kan være på tide med et skråblikk på annerledes-året 2020.
De er modige – ledere som utsetter bærekraftinnovasjoner
I dag er vi alle full av beundring og respekt for de dyktige lederne i Folkehelseinstituttet (FHI) som har gitt råd til regjeringen, som har igjen har gjort kloke valg. Vi har fått dokumentert betydningen av å ha høy tillit i samfunnet. Vi har også fått dokumentert betydningen av å ha en solid offentlig økonomi. «Helse før økonomi» har vært mantraet. Sverige prøvde å balansere, uten suksess.
Det er fremdeles viktig å minne alle på at ingen er trygge før alle er trygge.
En sterk økning i antall permitterte og arbeidsledige oppsto i kjølvannet av en begrensing i mobilitet og håndheving av sosial distanse. Denne begrensingen rammet spesielt den såkalte BEACH-sektoren: Booking, Entertainment, Airlines, Cruises, Hotels. I perioden 19. februar til 24. mars tapte investorene, ifølge nettselskapet Visualcapitalist, aksjeverdier tilsvarende USD 332 milliarder. Selv om mange av disse selskapene har styrket seg siden, er det mange som lider ennå. Den gode nyheten er at bildet vil endre seg straks vi kan fritidsreise igjen.
Trenden med synkende oljeprisene, ble forsterket i 2020. I april opplevde vi for første gang i historien at oljeprisene sank under 0 – null! Produsentene betalte med andre ord kjøperne for å lagre olje. For mange er dette gode nyheter fordi lave priser bidrar til redusert utvinning. Sviktende etterspørsel og priskriger, var to fremtredende forklaringer. Begynnelsen på slutten av fossilt brensel ble fremskyndet i 2020.
2020 var også året hvor de som kunne, ble bedt om å jobbe hjemme – noe som var morsomt i begynnelsen. Ni måneder senere har vi aldri savnet arbeidskollegaene så mye som vi gjør nå. Det bør ikke komme som en overraskelse at vi aldri har vi jobbet så mye som vi gjør nå – faktisk en dag ekstra hver uke, ifølge OWL Labs. Effektene er målbare. En Wharton-studie viste at mens produktiviteten steg med hjemmekontor, sank innovasjonene. Dette bekrefter at kreativitet oppstår og trives i dialog med andre mennesker.
Tre konkrete råd til regjeringen
Men hjemmekontor har sine fordeler og ulemper. Av fordeler er fleksibilitet, muligheten til å jobbe fra andre steder, redusert reisetid til og fra jobb, og mer tid sammen med familien. Av de negative sidene fremheves uklare grenser mellom jobb og fritid, ensomhet, og savnet av dialog og interaksjon med kollegaer. Videokonferanser har vi blitt gode på.
Videokonferanse-selskapet Zoom, som få eller ingen hadde hørt om før 12. mars, har steget som en rakett på børsen. I dag er selskapet verd om lag 50 milliarder dollar, som er mer enn summen av flyselskapene Southwest, Delta, Lufthansa, United, IAG, og American Airlines. At aksjen falt med 25 prosent da Pfizer-vaksinen ble annonsert 9 november, sier litt om hvor følsomme slike pandemi-aksjer er.
Pandemien medførte også at kunder og publikum ikke kunne komme til tjenesteleverandørene. Da måtte leverandørene komme til kundene og publikum. I dag kan fastleger og psykologer tilby konsultasjoner via TEAMS eller Zoom. Musikere streamer konserter. Nettbutikker som for eksempel Komplett.no og Amazon og IT-selskaper som for eksempel Facebook, Netflix, og Google har opplevd gylne tider.
Den økte etterspørselen etter digitale tjenester så vi ikke minst i den amerikanske børsindeksen S&P500 indeksen. Uten de såkalte FAANGM-aksjene (Facebook, Amazon, Apple, Netflix, Google, Microsoft) har indeksen steget med 70,9 prosent siden mars. Når vi inkluderer IT-aksjene steg indeksen med + 110,2 prosent. Alene har FAANGM-aksjene steget med hele 503 % i samme periode. Mange investorer har med andre ord tjent mye penger under pandemien.
NHH-forskning danner standard for måling av innovasjonsevne
Ved slutten av året vet vi at vi at vi snart vil få tilgang til en vaksine. Man skulle tro at dette er noe de aller fleste så frem til. Men nei! Underlig nok viser en undersøkelse fra World Economic Forum at i perioden august til oktober er det en vesentlig negativ utvikling i antall innbyggere som sier at de vil vaksinere seg når en vaksine foreligger. Spesielt stor er den negative endringen i land som Kina, Brasil, Australia, England, Japan, Spania, og Frankrike.
2020 ble virkelig et annerledes år!
Kronikken var først publisert i Bergens Tidende 29. desember 2020.