![Eppie Van Egeraat_S Folkestad](/globalassets/nhh-bulletin/2024/eppie_bredde_s-folkestad.jpg?factor=2&quality=90)
Se opp for NHHs nye stjerneskudd
Møt Eppie Jean Van Egeraat, en fersk PhD-student fra Irland som allerede har publisert to vitenskapelige artikler. – En kommende stjerne, sier kolleger ved NHH.
![Eppie Jean Van Egeraat, Institutt for samfunnsøkonomi, NHH.](/globalassets/nhh-bulletin/2024/eppie_sfolkestad_liste.jpg?width=430&factor=2&quality=90)
– Jeg elsker norsk friluftsliv, og været i Bergen passer meg bedre enn været i Dublin! sier Eppie Jean Van Egeraat.
Flere store prosjekter
Bare halvannet år etter at hun kom til Bergen og startet på doktorgradsprogrammet ved NHH, har Van Egeraat vist seg å være en bemerkelsesverdig stipendiat.
På rekordtid har hun fått publisert to vitenskapelige artikler, begge om Covid-19 og hvordan ekstratiltak rettet inn mot elever i videregående skole hadde effekt på motivasjon og karakterer – og hvorvidt det også påvirket frafallet.
Med to papers i boks, er hun og NHH-stipendiat Qquillaccori García López godt i gang med å studere hvordan en norsk pensjonsreform fra 1992 virket inn på kvinners yrkesdeltakelse. I tillegg jobber hun på et forskningsprosjekt om kvinnelige toppledere, sammen med NHH-professor Astrid Kunze.
Van Egeraat ble PhD-student gjennom Kunzes forskningsprosjekt EquiFirm.
Publiseringene
- Neglecting students’ socio-emotional skills magnified learning losses during the pandemic | npj Science of Learning (nature.com) (2022)
- Behavioral Nudges Reduced Dropout Risk among Vulnerable Students during the Pandemic: Experimental Evidence from Brazil (AEA Papers and Proceedings 2023)
- Artiklene er basert på en studie som inkluderer 18 256 elever i 87 videregående skoler i Goiás, Brasil. Begge er skrevet av Guilherme Lichand, Julien Christen og Eppie Van Egeraat
Fire år siden bachelor
Det er kun fire år siden hun fullførte sin bachelorgrad ved University College Dublin.
– Deretter traff Covid-19, og landet ble stengt ned. Jeg syntes ideen om å studere fjernarbeid var et interessant prosjekt for min masteroppgave, spesielt implikasjonene for kjønnslikestilling. For studier og forskning var pandemien interessant.
I løpet av nedstengingen, fullførte hun mastergraden i Dublin og hadde deretter ett år som forskningsassistent ved Universitetet i Zürich. Da ønsket hun mer enn å bare komme seg ut av huset. Hun bestemte seg for å reise til Asia og var borte i tre måneder før hun flyttet til Bergen for å starte sin PhD ved NHH.
![astrid kunze, av h lyssand](/globalassets/nhh-bulletin/2023/kunze-av-h-lyssand-liste.jpg)
Motivasjon – og utholdenhet
De to artiklene hun har fått antatt siden den gang tar for seg konsekvensene av Covid-19, når skolene måtte stenge. Van Egeraat og medforfatterne undersøkte om det finnes tiltak som holder elevene motivert når alle må holde seg hjemme og følge med på skoleaktiviteter via skjerm.
![katrine nødtvedt](/globalassets/nhh-bulletin/2024/nodtvedt_liste.jpg)
Leie eller dele? Hvordan identitet påvirker forbrukervalg
Hva kan gjøres for å hindre skolefrafall og dårligere resultater?
Den eksperimentbaserte studien involverte 18 000 elever i Brasil. Forskerne sendte nøye planlagte meldinger direkte til elevene eller deres omsorgspersoner, med innhold som var laget for å påvirke atferden. Hensikten var å måle effektene av et slikt ekstratiltak.
Skalerbart og billig system
Forskerne fant at elever som fikk «behandlingen» med det nye tiltaket presterte bedre på prøver i matematikk og portugisisk.
– Resultatene indikerer at ferdigheter som selvregulering, motivasjon og utholdenhet spiller en avgjørende rolle i studentenes akademiske suksess, spesielt under slike læringsforhold som de opplevde under pandemien, sier Van Egeraat.
I tillegg fant de at meldingene var spesielt effektive for elever med høyere risiko for å droppe ut.
– Vil du anbefale et system med SMS-påvirkning hvis skoler må stenge?
– Det avhenger av flere faktorer, og det er ganske landsspesifikt, men et system som dette er lett å skalere og billig å gjennomføre, sier hun.
![Eppie van egerhaart](/globalassets/nhh-bulletin/2024/eppie_s-folkestad_topp.jpg?width=2416&factor=2&quality=90)
Pensjonsreform 1992
Van Egeraat og Qquillaccori García López deler et kontor på Institutt for samfunnsøkonomi.
Begge er interessert i arbeidsmarkedsøkonomi og kjønnsforskjeller.
De holder på med en studie av pensjonsreformen som ble iverksatt i Norge i 1992. De nye reglene skulle kompensere omsorgspersoner – typisk småbarnsmødre – og gi disse pensjonspoeng tilsvarende en medianinntekt til foreldre (vanligvis mødre) med små barn.
![xuan li](/globalassets/episerver-forms/photo_xuan-li.png)
Effekten av aksjonærdeltakelse og stemmegivning
– Det som gir grunn til bekymring, er konsekvensene på kort sikt. Selv om ideen var å redusere de økonomiske kjønnsforskjellene i alderdommen, fordi kvinner får pensjonspoeng for å ta vare på barna sine, kan det ha negative insentiver for deres tilknytning til arbeidslivet når barna er små. En risikerer å øke kjønnsforskjellene i arbeidsdeltakelse og lønn, og dermed også evnen til å opparbeide seg pensjonsfordeler i fremtiden. Da kan reformen faktisk ha motsatt effekt og øke kjønnspensjonsgapet ytterligere, sier hun.
Innvirkningen på kjønnslikestilling er derfor tvetydig, ifølge NHH-stipendiaten.