Møt Eppie Jean Van Egeraat, en fersk PhD-student fra Irland som allerede har publisert to vitenskapelige artikler. – En kommende stjerne, sier kolleger ved NHH.
– Jeg elsker norsk friluftsliv, og været i Bergen passer meg bedre enn været i Dublin! sier Eppie Jean Van Egeraat.
Bare halvannet år etter at hun kom til Bergen og startet på doktorgradsprogrammet ved NHH, har Van Egeraat vist seg å være en bemerkelsesverdig stipendiat.
På rekordtid har hun fått publisert to vitenskapelige artikler, begge om Covid-19 og hvordan ekstratiltak rettet inn mot elever i videregående skole hadde effekt på motivasjon og karakterer – og hvorvidt det også påvirket frafallet.
Med to papers i boks, er hun og NHH-stipendiat Qquillaccori García López godt i gang med å studere hvordan en norsk pensjonsreform fra 1992 virket inn på kvinners yrkesdeltakelse. I tillegg jobber hun på et forskningsprosjekt om kvinnelige toppledere, sammen med NHH-professor Astrid Kunze.
Van Egeraat ble PhD-student gjennom Kunzes forskningsprosjekt EquiFirm.
Det er kun fire år siden hun fullførte sin bachelorgrad ved University College Dublin.
– Deretter traff Covid-19, og landet ble stengt ned. Jeg syntes ideen om å studere fjernarbeid var et interessant prosjekt for min masteroppgave, spesielt implikasjonene for kjønnslikestilling. For studier og forskning var pandemien interessant.
I løpet av nedstengingen, fullførte hun mastergraden i Dublin og hadde deretter ett år som forskningsassistent ved Universitetet i Zürich. Da ønsket hun mer enn å bare komme seg ut av huset. Hun bestemte seg for å reise til Asia og var borte i tre måneder før hun flyttet til Bergen for å starte sin PhD ved NHH.
De to artiklene hun har fått antatt siden den gang tar for seg konsekvensene av Covid-19, når skolene måtte stenge. Van Egeraat og medforfatterne undersøkte om det finnes tiltak som holder elevene motivert når alle må holde seg hjemme og følge med på skoleaktiviteter via skjerm.
Hva kan gjøres for å hindre skolefrafall og dårligere resultater?
Den eksperimentbaserte studien involverte 18 000 elever i Brasil. Forskerne sendte nøye planlagte meldinger direkte til elevene eller deres omsorgspersoner, med innhold som var laget for å påvirke atferden. Hensikten var å måle effektene av et slikt ekstratiltak.
Forskerne fant at elever som fikk «behandlingen» med det nye tiltaket presterte bedre på prøver i matematikk og portugisisk.
– Resultatene indikerer at ferdigheter som selvregulering, motivasjon og utholdenhet spiller en avgjørende rolle i studentenes akademiske suksess, spesielt under slike læringsforhold som de opplevde under pandemien, sier Van Egeraat.
I tillegg fant de at meldingene var spesielt effektive for elever med høyere risiko for å droppe ut.
– Vil du anbefale et system med SMS-påvirkning hvis skoler må stenge?
– Det avhenger av flere faktorer, og det er ganske landsspesifikt, men et system som dette er lett å skalere og billig å gjennomføre, sier hun.
Van Egeraat og Qquillaccori García López deler et kontor på Institutt for samfunnsøkonomi.
Begge er interessert i arbeidsmarkedsøkonomi og kjønnsforskjeller.
De holder på med en studie av pensjonsreformen som ble iverksatt i Norge i 1992. De nye reglene skulle kompensere omsorgspersoner – typisk småbarnsmødre – og gi disse pensjonspoeng tilsvarende en medianinntekt til foreldre (vanligvis mødre) med små barn.
– Det som gir grunn til bekymring, er konsekvensene på kort sikt. Selv om ideen var å redusere de økonomiske kjønnsforskjellene i alderdommen, fordi kvinner får pensjonspoeng for å ta vare på barna sine, kan det ha negative insentiver for deres tilknytning til arbeidslivet når barna er små. En risikerer å øke kjønnsforskjellene i arbeidsdeltakelse og lønn, og dermed også evnen til å opparbeide seg pensjonsfordeler i fremtiden. Da kan reformen faktisk ha motsatt effekt og øke kjønnspensjonsgapet ytterligere, sier hun.
Innvirkningen på kjønnslikestilling er derfor tvetydig, ifølge NHH-stipendiaten.