Er tiden for bærekraft og sirkularitet forbi?
Basal speiderlære forteller oss at man skal forlate leirplassen slik man finner den. Men hva skal man gjøre når leirplassen ser ut som et lite helvete allerede når man skal slå leir?
Hvordan tjene mer på å selge mindre
Paradoksene står i kø når man begir seg inn i bærekraftig business. For det er vanskelig nok å tjene penger på å selge masseproduserte varer i høyt volum. Så hva skal man gjøre for å tjene like mye eller mer på å selge færre produkter, som varer lengre, er reparerbare og som kan gjenbrukes igjen og igjen?
Skal vi få til en sirkulær økonomi trenger vi en armada av sirkulære forretningsmodeller. Dessverre står utfordringene i kø for virksomheter som forsøker å få dette til.
Vi lever fortsatt i en lineær verden. Bare gå inn i hvilken som helst butikk eller nettside som tilbyr produkter. Der konkurreres det typisk på pris. Det gir bedriftene lave marginer per produkt solgt og bedriftene er derfor avhengig av høyt volum for å være lønnsomme.
Det resulterer typisk i produkter med relativt lav kvalitet og bedrifter må hele tiden sørge for å tilby nye produkter og skape etterspørsel etter disse. Det gjelder alt fra klær til leker og møbler og alle andre ting vi omgir oss med. Stort sett masseproduseres selv dyre merkeklær i områder av verden med lave kostnader, de skipes rundt omkring i verden, selges i store kvantum og de brukes i relativt kort tid før kundene kjøper nye klær for å henge med på stadig nye moter.
Hvil i fred, kjære bærekraftssjef?
Vi ser stadig selskaper med profilerte bærekraftssjefer som likevel havner i hardt bærekraftsvær. Er det på tide å la rollen dø? Det skriver Lars Jacob Tynes Pedersen, Sveinung Jørgensen og Svein Roger Selle.
Fra volum til verdi
Her finnes det ekstreme varianter, som for eksempel ultra fast fashion. Det samme finner vi i de aller fleste produktkategorier. Også tjenester som turisme har sine avarter av det samme, hvor målet til bedriften er å maksimere volumet fremfor å øke den opplevde verdien.
Økt verdi har typisk en kostnad for kundene, og vi bør huske på at billige produkter og tjenester har en særdeles viktig funksjon i folks liv. Men felles for slike “volume over value”-forretningsmodeller er at de har store negative effekter på både miljø, samfunnet og vår felles økonomi. Og hva skal bedrifter gjøre, særlig i økonomiske nedgangstider som nå, for å finne måter å produsere og selge produkter og tjenester som ikke har så store negative fotavtrykk?
Parkdress som en tjeneste
Dette fikk vi nylig gleden av å diskutere med Henrik Hojem i parkdressen.no i en episode av podcasten vår, Bærekraftseventyr. De leier ut parkdresser til småbarnsfamilier gjennom selskapet parkdressen.no. Når barna vokser ut av parkdressene sender foreldrene dressen tilbake til selskapet og de får en ny i retur. Eller kanskje ikke helt ny. Hele poenget er at de kan få en brukt parkdress tilbake.
Hvem i bedriften bør jobbe med bærekraft?
Bærekraftfeltet er i utvikling. Gamle sannheter må avlæres. Og bærekraft kan ikke lenger være en enkeltpersons ansvar. Samtidig er ryktene om bærekraftsjefens død sterkt overdrevet!
Da nytter det ikke for selskapet å sende tilbake en slitt og skitten dress, og dette betyr at Henrik og teamet hans har måtte designe en forretningsmodell som sørger for at parkdressene kan brukes igjen og igjen. Dette krever ikke bare en redesign av forretningsmodellen fra en lineær “volume over value” forretningsmodell til en sirkulær modell, de må også redesigne parkdressen slik at denne er laget av høy kvalitet slik at den varer lenge, kan repareres og dermed har høy nok verdi for kundene.
Med seg på laget for å få til dette har de derfor fått med seg Æra Strategic Innovation på eiersiden. Det er et selskap som tilbyr designtjenester, både av produkter, tjenester - og hele forretningsmodeller. Slike partnerskap er helt sentralt i utviklingen av nye forretningsmodeller. Særlig når man skal forsøke å levere produkter som en tjeneste, eller med andre ord når man ønsker å tilby kundene å strømme varer som for eksempel parkdresser.
Til syvende og sist er det kundene som må velge å leie fremfor å eie. Og man trenger ikke doktorgrad i kundeatferd for å forstå at kunder har en sterk preferanse for å eie. Eller som Odd Børretzen synger i sin låt om måkene som han hater for de “SKAL HA, SKAL HA”. Joda, vi ser i dag at flere og flere velger å kjøpe seg tilgang til mobiltelefoner, sparkesykler og andre ting fremfor å eie dem. Samtidig er det en lang vei å gå før tilgang utkonkurrerer eierskap.
Er vi klare for litt nakenhet?
Det blir sagt at rapporteringskravene på bærekraftsfeltet gjør at bedrifter må forberede seg på å være nakne, for økte krav om åpenhet gjør at fotavtrykkene deres blir mer og mer synlige, skriver Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen.
Sirkulært samarbeid
Slik er det også med parkdresser, forteller Henrik oss. Selskapet hans har begynt å ta markedsandeler, men det har tatt lang tid, og de har eksperimentert mye med ulike måter å nå ut til kundene på. Blant annet inngikk de en avtale med en barnehage som fikk tilgang til dresser til alle barna. Dette skapte et salig kaos i barnehagen, da det plutselig løp 50 klin like unger rundt på uteområdet! Problemet løste seg da de ansatte klarte å skille barna basert på deres luer, votter og sko. Verre var det å sørge for logistikken. Barnehager er heldigvis flinkere til å passe på barn enn å passe på parkdresser.
Av den grunn har selskapet nå inngått et samarbeid med en helt annen type partner, nemlig Cubus. De har klesbutikker i hele landet og nå skal de også tilby kundene sine å abonnere på parkdresser. Dette samarbeidet ble nettopp lansert, og det betyr selvsagt at begge bedriftene integrerer nye elementer i sine forretningsmodeller. Det blir derfor spennende å følge med på hvordan dette partnerskapet utvikler seg over tid.
Kraften i forretningsmodeller
Det sies ofte at ekte bærekraftsforbedringer krever at bedriftene endrer forretningsmodellene sine. Men hva er egentlig en forretningsmodell, og hvorfor er de så viktige i et bærekraftsperspektiv?
Testing testing - 1 2 3
Det er nettopp denne typen eksperimentering bedrifter må gjøre. For skal man kunne tjene penger på å selge færre ting, samtidig som man gir folk de produktene de trenger, så må det gjøres endringer langs hele verdikjeden. Og skal vi som samfunn gå fra bruk og kast til bruk og bruk og atter gjenbruk, så krever det at både bedrifter og forbrukere tenker og handler på nye måter.
Innlegget var først publisert i Teknisk Ukeblad 6. oktober 2023.