Oppstartbedrifter skaper ikke flest jobber
Gründerpolitikk er populært blant politikerne, men det skaper ikke nødvendigvis mange nye arbeidsplasser.
Skrevet sammen med professor Rune Dahl Fitjar ved Universitetet i Stavanger.
Norge er ikke kjent som et land i særklasse når det gjelder vekstgründere. Torger Reve hevder likevel i en ny BI-rapport at oppstartsbedrifter står for to tredjedeler av privat jobbskaping i Norge, totalt 220.000 arbeidsplasser.
Dette er oppsiktsvekkende høye tall, også i internasjonal målestokk. Resultatene er blitt omtalt i en rekke aviser, politikere jubler over funnene, og NHO-ledere mener dette må få betydning for innovasjonspolitikken.
De som ser oppstartsbedrifter som nøkkelen til omstilling og nye arbeidsplasser, fikk her bekreftelsen på at dette er riktig vei å gå. Men kan vi stole på at tallene er riktige?
Politikk på feil grunnlag
Vi har sett på rapporten hvor funnene omtales, og er ikke overbeviste. Vi finner ingen utførlig beskrivelse av metoden som er brukt, og resultatene er foreløpig heller ikke publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Samtidig har tidligere internasjonal forskning vist at det er vanskelig å identifisere i hvilken grad gründere faktisk skaper nye arbeidsplasser. Dette skyldes blant annet at offentlig statistikk inneholder en del støy, særlig når det gjelder små bedrifter og nyetablerte selskaper.
Dermed risikerer vi at ny politikk utformes på feil grunnlag.
Ifølge Reve ble 120.000 nye arbeidsplasser skapt i små, nyetablerte bedrifter (færre enn ti ansatte), mens 100.000 nye arbeidsplasser ble skapt i større, nyetablerte bedrifter (flere enn ti ansatte). I tillegg ble det skapt 200.000 nye arbeidsplasser i eldre bedrifter med flere enn ti ansatte, mens små, eldre bedrifter mistet 70.000 arbeidsplasser.
Allerede her ser vi at flest nye arbeidsplasser skapes av eldre bedrifter med flere enn ti ansatte.
En alternativ tolkning
For å komme til konklusjonen at nyetablerte bedrifter skaper to tredjedeler av de nye jobbene, velger Reve imidlertid å trekke fra de jobbene som forsvinner i de små, eldre bedriftene. Dermed ser statistikken plutselig mye dårligere ut for de etablerte bedriftene.
En annen tolkning av tallene kunne vært at eksisterende småbedrifter byttes ut med nye småbedrifter, slik at bedrifter med færre enn ti ansatte til sammen vokser med 30.000 i perioden, mens større, etablerte bedrifter står for det aller meste av jobbskapingen.
Et annet vesentlig spørsmål er hva som menes med et nyetablert selskap. Vi har gått gjennom data fra Brønnøysundregistrene, som BI-rapporten også bygger på, og sett nærmere på en del av disse nyetablerte selskapene. Særlig har vi sett på dem som er størst, og dermed skaper flest arbeidsplasser. En stor andel av disse viser seg i realiteten å være endringer i ledelse og/eller eierskap av eldre selskaper eller videreføringer av eldre selskaper under et nytt navn, for eksempel som følge av sammenslåing.
Hvis Dolly Dimple’s legger ned en pizzarestaurant med 20 ansatte og etablerer en ny Domino’s-restaurant samme sted og med de samme ansatte, vil dette i registeret fremstå som 20 nye jobber i et nyetablert selskap.
Spin-offs fra etablerte selskaper
En vesentlig andel av de største nyetablerte selskapene viser seg også å være rekrutterings- eller bemanningsselskaper. Selv om disse faktisk er nyetablerte selskaper og ansetter en god del arbeidstagere, skapes ikke jobbene av bemanningsselskapene, men av kundene deres, som ofte er etablerte større bedrifter eller offentlige myndigheter.
Til sist er mange nyetablerte bedrifter spin-offs fra etablerte virksomheter. Når en bedrift skiller ut et nytt selskap, vil den ofte overføre mange ansatte til datterselskapet. Morselskapet har ofte stor betydning for lønnsomheten og sysselsettingen i det nyetablerte selskapet. I slike tilfeller kan man igjen spørre om det er gründerskap eller etablerte bedrifter som står for jobbskapingen.
Alle de tre typene av nyetablerte selskaper som diskuteres over, er vanlige, og særlig vil en stor andel av de større oppstartsbedriftene være av en av disse typene. Samtlige «nye» selskaper med mer enn 50 ansatte registrert i Brønnøysund i 2017, er faktisk i en av disse kategoriene.
For de 100.000 jobbene som tilskrives større, nyetablerte selskaper, er det derfor grunn til å spørre hvor mange som kan tilskrives videreføring av eldre selskaper under nytt navn eller eierskap, bemanningsselskaper og spin-offs fra etablerte selskaper.
Før vi godtar at oppstartsbedrifter står for det meste av jobbskapingen, og at innovasjonspolitikken derfor bør vris enda mer mot gründere og oppstartsbedrifter, bør disse spørsmålene gås nærmere etter i sømmene.
Gründerpolitikk er populært blant politikerne, men det skaper ikke nødvendigvis mange nye arbeidsplasser.
Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 28. september 2017