Jeg vil helst betale skatt når jeg er død
Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Frihet opp i røyk
Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen for kjøp av e-sigaretter til 25 år – begrunnelsen er et imponerende stykke paternalistisk akrobatikk, skriver professor Alexander W. Cappelen i DN.
I Norge kan man ha lønnet arbeid fra man er 13 år, den seksuelle lavalderen er 16 år, og den kriminelle lavalderen er 15. Myndighetsalderen 18 år – da kan du inngå ekteskap, stemme ved valg, avtjene verneplikt, og ikke minst kjøpe tobakk. I forslaget til ny tobakksskadelov må man være fylt 25 år før man kan kjøpe e-sigaretter. Aldersgrensen gjelder også e-sigaretter som ikke inneholder nikotin.
Med en aldersgrense på 25 år vil Norge være i en særstilling i verden med den høyeste aldersgrensen for bruk av e-sigaretter. Vi vil også være unike ved at aldersgrensen for vanlige sigaretter er lavere enn aldersgrensen for e-sigaretter.
Å ha en aldersgrense over 18 år for spesielt farlige produkter er ikke unikt. I Norge må du vente til du er 20 år for å kjøpe sprit selv om du kan kjøpe øl og vin fra du er 18 år. Du må vente til du er 24 år for å kjøre tung motorsykkel selv om du kan kjøre bil fra du er 18 år.
Prestasjonssamfunnets forbannelse
Bør penger og posisjoner fordeles utelukkende basert på folks prestasjoner? Erfaringen fra mislykkede nyttårsforsetter forteller oss at det kanskje ikke er et ideal, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
Begrunnelsen for disse forskjellene kan man forstå: sprit er farligere enn vin og øl, og tung motorsykkel er farligere enn bil. Med e-sigaretter og sigaretter er imidlertid forholdet motsatt: e-sigaretter, spesielt uten nikotin, er utvilsomt mindre farlig enn tobakk. Likevel foreslår regjeringen at du må vente syv år etter at du kan kjøpe tobakk før du kan kjøpe e-sigaretter. Hva er begrunnelsen for dette?
Begrunnelsen for regjeringens forslag er at man ønsker å ivareta helsen til to grupper av borgere man mener ikke er i stand til å ta gode valg: ikke-røyker og røykere. For ikke-røykerne er man bekymret for at e-sigaretter kan være et «gateway»-produkt som leder dem på veien mot tobakk. For røykerne er man er bekymret for at de ikke klarer å slutte å røyke dersom de ikke har e-sigaretter som kan lede dem bort fra tobakk.
For å håndtere denne konflikten utøver man et imponerende stykke paternalistisk akrobatikk. Aldersgrensen på 25 år er motivert av det faktum at de som allerede bruker tobakk i gjennomsnitt er eldre enn de som ennå ikke har begynt. Regjeringen vil derfor tillate e-sigaretter for personer som er «eldre» og forby dem for alle som er yngre.
Hvorfor akkurat 25 år er den rette aldersgrensen fra et folkehelseperspektiv er ikke opplagt. Andelen dagligrøykere i gruppen 25–34 år er bare fem prosent, mens andelen er 17 prosent i gruppen 55–64 år. Sånn sett hadde en aldersgrense på 55 år vært rimeligere.
Selskapsskatten ved enden av regnbuen
Selskapsskatt for multinasjonale selskaper har lenge vært skatten ved enden av regnbuen. G7-landene gjør nå et hederlig forsøk på å finne skatten, men hvordan skal skatten fordeles hvis de finner den, spør Alexander W. Cappelen i DN.
Og når man først hever aldersgrensenfor e-sigaretter, er det vanskelig å forstå at man ikke hever aldersgrensen på tobakk. Det vil være en mer direkte måte å redusere tobakksbruk hos unge mennesker. I alle fall bør man heve aldersgrensen for kjøp av annet produkt som kan lede unge mennesker på veien mot tobakk – lakrispiper – som i dag har 18 års aldersgrense.
Hovedproblemet med begrunnelsen for den nye aldersgrensen er imidlertid at man ikke tar hensyn til individers frihet. I høringsnotatet til ny tobakksskadelov er ikke ordet frihet nevnt en eneste gang i diskusjonen om e-sigaretter. Det er ingen vurdering av hvorvidt den forventede folkehelsegevinsten er tilstrekkelig til å rettferdiggjøre en begrensning i myndige menneskers frihet til å ta egne valg. At regjeringen, som i mange andre sammenhenger er opptatt av individers frihet, ikke engang tar dette med som et relevant hensyn er mildt sagt overraskende.
I sitt partiprogram skriver Høyre at de « … tror på frihet under ansvar. Vi tror at du selv vet best hva som passer best for deg.» Likevel har de tydeligvis ikke tro på at en 24-åring kan ta et fornuftig valg om e-sigaretter. Dette sender ikke akkurat noe signal om at man har tillit til at unge nordmenn vet best hva som passer best for dem.
Under covid-19-pandemien har vi i stor grad akseptert restriksjoner av personlig frihet for å hindre spredning av viruset. Det er nærliggende å tenke at disse erfaringene har ført til at folkehelsehensyn tillegges større vekt på bekostning av individuell frihet.
Forledet av siste nytt
Folk har en tendens til å ignorere det de vet fra før når de får ny informasjon. Derfor vil mange feiltolke testresultatene hvis antatt friske mennesker blir testet for koronaviruset, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
På den måten kan vi si at covid-19 reguleringene har ledet oss på veien mot andre og mer skadelige former for innskrenkning av personlig frihet. Kanskje bør vi heve aldersgrensen for politikere og byråkrater som ønsker å innføre paternalistisk politikk?
Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 29. juli 2021.