Økonomer anser innføringen som sjokkterapi for internasjonal handel, som vil få store negative konsekvenser for verdensøkonomien. Norske journalister er plutselig blitt frihandelsforkjempere. Det var de ikke før.

Kriget om toll og slaveri

I økonomisk historie er høye tollsatser ikke noe nytt. USA har ikke vært noe foregangsland innen frihandel. Fra tidlig på 1800-tallet og fram til Andre verdenskrig hadde amerikanerne svært høye tollsatser på importerte varer og tjenester.

I noen perioder nådde samlet sats på tollbelagte varer 60 prosent, mens tollsatsen for samlet import nådde opp i 50 prosent. Det innebar ofte 5-10 ganger høyere tollsatser enn det f eks Storbritannia, Frankrike og Norge hadde.

Malstrømmen må stoppe

Et strengt reguleringsregima, inkludert en skattepolitikk, bidrar sterkt til manglende produktivitetsvekst, skriver Ola Honningdal Grytten.

Rykende uenighet om toll var en av årsakene til den amerikanske borgerkrigen. Republikanerne i nord var mot slaveri, for en sterk union og for høy toll. Demokratene var for slaveri, mot en sterk union og mot høy toll. Uenigheten om toll har i betydelig grad holdt seg til i dag.

Inntekt, beskyttelse og straff

Argumentene for toll har vært firedelt.

For det første har det vært fiskalt, altså en måte å få penger til statskassen.

For det andre har det vært hensynet til å opprettholde handelsbalanse ved å legge avgift på importerte varer i tider med store underskudd.

For det tredje har oppfostringstoll vært et argument for å beskytte eget næringsliv og særlig industri under oppbygging mot utenlandske produsenter med bedre konkurranseevne.

Det fjerde argumentet for toll har vært politisk press.
USA har historisk benyttet seg av alle disse formene, også denne gangen.

Underskudd og skatteløfter

USA sliter med underskudd i statsfinansene. Derfor ser vi en bølge av dramatiske kutt i offentlige utgifter og arbeidsplasser. Samtidig har Trump lovet reduserte skatter og økte forsvarsutgifter. For at underskuddene skal ned må han da se seg om etter andre inntekter og har øyensynlig falt ned på toll.

Ingen grunn til å frikjenne Norgesprisen

Eksport av strøm og lav prisfølsomhet frikjenner ikke Norgesprisen. Bakeren har mer bruk for strømmen i bakeriet enn på hytta.

I tillegg har USA svære handelsunderskudd, i 2024 nådde det svimlende 918,4 milliarder dollar, eller drøyt 10.000 milliarder norske kroner.

Økte tollsatser vil gjøre utenlandske produkter dyrere og substitueres eller byttes med amerikanske. Det innebærer at tollen også har en handelsbalanserende og en beskyttende effekt for amerikansk næringsliv. Mexico, Canada og Kina er nemlig USAs tre største handelspartnere og de har store underskudd mot samtlige av dem.

Press og trusler

Sist, men ikke minst er det straffetoll som innføres. Tollen som ble varslet mot Mexico og Canada, er begrunnet med høy illegal innvandring og innførsel av narkotiske stoffer fra disse landene, særlig det livsfarlige stoffet Fentanyl.

Mange mener at dette er vikarierende motiv.

Kanskje, men illegal innvandring til USA er enorm. Det anslås 2,4 millioner fra Mexico og 110.000 fra Canada i 2022. Samlet antall ulovlige innvandrere i USA vet selvsagt ingen, men anslag peker på 11-20 millioner.

Narkotika er et langt større problem i USA enn de fleste aner i Norge. Smuglingen fra Mellom- og Sør-Amerika er også enorm. Mens demokratene ofte har et liberalt syn på narkotika, har republikanere flest et restriktivt syn. Trump gikk til valg på en strengere innvandrings- og narkotikapolitikk.

Det faktum at han også har gitt både Mexico og Canada 30 dagers utsettelse for å gi dem mulighet til å øke bevoktningen ved grensene, tyder på at tollsjokket virkelig har viktige elementer av restriktiv politikk mot illegale strømmer i seg. Tollen brukes som politisk pressmiddel.

Driver inflasjon og bremser innovasjon

Faren for handelskrig er stor. Mexico, Canada og Kina har svart med tilsvarende økte tollsatser. Hva vil følgene være?
For det første vil importerte varer og innsatsfaktorer bli dyrere for landene som hever satsene, og de vil bruke mer kostbare hjemmeproduserte produkter. Slik vil prisstigningen kunne øke.

Storsatsing på fornyelse av norsk vannkraft

Denne uken ble det nasjonale forskningssenteret RenewHydro lansert. Senteret får 370 mill. kroner for å ta vannkraften inn i en ny æra. NHH er en av hovedforskningspartnerne.

Landene vil heller ikke spesialisere seg i like stor grad der de har sine fortrinn. Det fører til mindre optimale tilpasninger i økonomien. Samtidig vil innovasjon kunne bli mindre pga. redusert konkurranse og innovasjonsimport.
Alt dette hemmer omstilling, produktivitet, økonomisk vekst og velferd.

Kan bli ødeleggende for Norge

Det kan ta lengre tid for renten å komme ned om prisene øker. For en liten åpen økonomi, som den norske, som handler svært mye med utlandet, kan en handelskrig bli ødeleggende både for næringsliv og kronekurs. Imidlertid har vi liten handel med USA og vi kommer til å gjøre tilpasninger, der for eksempel europeiske markeder blir viktigere.

En svakere krone bidrar også til økte eksportinntekter fordi vi stort sett selger våre produkter i euro, dollar eller pund. Det er også en fordel for Norge at tollsatsene på mangelfull energi, som vi er storeksportør av, neppe vil stige like mye som for varer generelt.

Skremsel eller straff? Trump synes villig til å gi forhandlingsrom til sine motparter om de imøtekommer hans krav. Dette vil trolig Europa gripe.
Mye vil komme an på om Trump er ute etter å skremme sine venner og uvenner på plass eller om han er bestemt på å straffe dem, for han syns det er urettferdig at USA som har enorme utlegg på å opprettholde verdensordenen skal ha handelsunderskudd.

Løsningen for amerikanerne synes oppsiktsvekkende nok ikke å være å øke sin egen konkurransekraft, men å pålegge andre straffetoll.

Det er på tide å heve ambisjons­nivået for Norge som kunnskaps­nasjon

Norge har tjent seg rik på oljen, men bruker minst i Norden på forskning og utvikling. 2025 bør derfor markere starten på en storsatsing på våre beste fagmiljøer. Hadde ikke det vært noe?

Norske journalister er plutselig blitt frihandelsforkjempere. Det var de ikke før.

Innlegget var først publisert i Sunnmørsposten 17. februar 2025. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post