Sikret drømmejobben tidlig
NHH-student Inger Mirjam Madland (26) fikk jobb på drømmearbeidsplassen før hun startet på masteroppgaven.
Vil modernisere norsk matproduksjon
Marius Bratsberg tok Gründerskolen ved NHH og lærte grep som kan føre en god idé fra flopp til fremgang. Nå vil han modernisere norsk matproduksjon.
– Det var egentlig helt tilfeldig. Jeg kom over en video som viste moderne matproduksjon. Denne viste noe jeg aldri hadde sett før, forteller Marius Bratsberg, som var ferdig med NHH-utdannelsen i 2019.
Sammen med broren Christopher Bratsberg, startet han Alma Hydrokultur, en bedrift som fortsatt er under utvikling.
Brødrene selv kunne ikke mye om veksthusnæringen og nyere matproduksjon.
Gjennom grundige undersøkelser, lærte de både distrikts-Norge og landbruksindustrien å kjenne.
– Jeg hadde radaren oppe og så etter muligheter for å starte opp en ny bedrift. Jeg skjønte kjapt at dette var veldig kult og spennende. Det endte med at jeg dro til Nederland på en stor teknologimesse, for å få et internasjonalt perspektiv.
Gründerskolen
- Gründerskolen er et samarbeidsprosjekt mellom mange utdanningsinstitusjoner i Norge
- Arbeidspraksis og studier
- 10 uker i utlandet på sommeren
- Internasjonal erfaring
- For studenter fra alle fagfelt
- 30 studiepoeng og støttet av Lånekassen
TEORI I PRAKSIS
Som student, gikk Bratsberg Gründerskolen på NHH og plukket valgfag som tok for seg teori og praksis rundt temaet forretningsmodeller.
Det var ingen tvil om at 30-åringen skulle starte noe eget etter fullførte studier.
Spørsmålet var bare: Hva?
– Til å begynne med var ideen å finne nedlagte verft langs kysten på Vestlandet. Vi ønsket å innrede med et vertikalt dyrkingsanlegg. Senere tenkte vi på muligheten for et kjempestort helautomatisk veksthus med belysning og varme. Dette gikk vi bort fra, av mange ulike grunner. Lengre ut i 2020 endret vi til jordbærproduksjon i oppvarmet tunnel, som da egentlig er en «liten» versjon av et veksthus, forklarer Bratsberg, som bor i tidligere Akershus fylke.
– Det handler om å agere raskt og selv skape muligheter
Da Gründerskolen ble avlyst på grunn av koronapandemien, satt professor Bram Timmermans i gang sommerprogrammet «10 weeks to launch».
Den viktige fagkunnskapen
Entreprenøren understreker at denne type sondering og endring underveis, er noe studentene lærer på Gründerskolen.
– Her har vi et eksempel på at kompetanse studenter tilegner seg ved NHH, er viktig og kan være avgjørende for å lykkes som gründer.
Det sier Bram Timmermans, professor ved Institutt for strategi og ledelse, NHH. Timmermans er ekspert på blant annet entreprenørskap og innovasjon og underviser på fagfeltet.
Støttet av forskning
– Fagkunnskapen kan også bidra til å gi studenter et spark til å satse på entreprenørskap. Det er ikke nødvendigvis nok å ha faglig kompetanse for å lykkes, men det er en vesentlig del av å lykkes på sikt. Entreprenører må ha en verktøykasse, som NHH-utdannelsen gir dem, og Bratsberg viser her tydelig hvordan han anvender kunnskapen. Forskning viser at entreprenører som går systematisk til verks og stiller de rette, kritiske spørsmålene, har større sjanse for å klare seg og å utvikle bedriften, sier Timmermans.
Ideen har hele tiden vært å modernisere norsk matvareproduksjon, sier Bratsberg.
– Men innfallsvinkelen vår forandret seg med tiden, gjennom samtaler og ny lærdom. Dette er i tråd med det vi studenter blir fortalt, og veldig nøye opplært i, på Gründerskolen.
PÅ UTKIKK ETTER BEDRIFTER
– Underveis i alt arbeidet vårt i distrikts-Norge har vi lett etter en «fremoverlent» teknologisk bonde. Vi har vært innstilt på at dersom denne bonden driver med tomat, så er det kanskje tomat vi skal jobbe med. Men så viste det seg at denne bonden tilfeldigvis drev med jordbær.
Den engasjerte 30-åringenen forklarer at modernisering av landbruket har et enormt potensial, og at det er svært få som benytter seg av de teknologiske verktøyene som allerede finnes.
– Det er ikke bare et teknologisk innhentingspotensial i landbruk. Modernisering har også et bærekraftig aspekt. Det er mulig å drive langt mer effektivt, men også mye mer bærekraftig.
NHH-studentenes masteroppgave fanget medias oppmerksomhet
Ingrid Larsson (24) og Maria Natalie Jensen (25) sin masteroppgave resulterte i mye oppmerksomhet og en invitasjon til Stortinget.
NY BEDRIFT I EN PANDEMI
Å skulle ta spranget og starte noe eget, er kanskje ekstra skummelt midt i en pandemi, men for Bratsberg har Covid-19 gitt ham større tro på prosjektet.
– Det har faktisk vært en svak optimisme i og med at dette putter internasjonal handel på kartet. Det har vært tema i media, og andre steder, om Norges selvforsyningsgrad. Det har igjen økt interessen for norskprodusert mat. Jeg tror dette kan jo være en styrke for oss , forteller den engasjerte gründeren, som har klokkertro på Norge og norsk landbruk.
ENKLE GREP
– Hva er ditt beste tips til noen som ønsker å starte noe eget?
– Vår erfaring er at mange oppstartsbedrifter sliter med å ta opp telefonen og ringe rundt for å snakke med kunder eller interessenter. Har du en idé som kan ha med landbruk å gjøre, så må du ringe bondelaget eller Norsk Landbruksrådgivning og spørre hva de synes. Jeg vil si at det beste tipset jeg har er rett og slett så enkelt som å plukke opp telefonen og ta en ringerunde.
Roboter overtar på åkeren og i fjøset
Landbruket er faktisk en av næringene som har kommet lengst i bruken av robotteknologi. Norge har snart flere landbruksroboter enn industriroboter, skriver NHH-professor Christine B. Meyer i DN.
De gikk selv ut i markedet og snakket med aktører de trodde kunne ha en mening om deres idé. Bratsberg forteller at han og broren fikk mye kunnskap gjennom sine kontakter.
– Hvis du sitter og tviholder på den opprinnelige ideen din, som du har tenkt på helt siden du satt på gutterommet mens du gikk på NHH, så er det ikke sikkert at det er riktig i den virkelige verden. Dette er definitivt noe vi har referert til mange ganger - kunnskap som alle studenter og oppstartsbedrifter blir eksponert for gjennom Gründerskolen, avslutter Bratsberg.