Gal medisin mot korona
Det hjelper ikke med lån når kundene er borte, skriver NHH-professor Victor D. Norman.
Kortreist ulykke
Hva har Donald Trump, MDG, Bondelaget og Mahatma Gandhi til felles? Troen på kortreist mat, kortreiste klær og annen kortreist lykke, skriver Victor D. Norman i DN.
Det høres så besnærende sunt, miljøvennlig og godt ut, selv for de av oss som ikke liker soya eller salat: Nypoteter fra Reddal, rødt kjøtt fra glade norske kyr som livnærer seg av gress fra enger som ellers bare ville grodd til, omsydde klær reddet fra bosshaugen, fotturer i Jotunheimen fremfor flyreiser til Syden, DBS-sykler fra Sandnes (om de fortsatt finnes) istedenfor tyske eller japanske biler, aviser i ekte norsk papir fremfor digitale versjoner på kinesiske mobiltelefoner.
Murer vi oss bare inne og klarer oss selv, vil vi ifølge nyproteksjonistene gjøre miljøet, klimaet og våre medmennesker en stor tjeneste. Hadde det ikke vært for produktets opphav, kunne vi ha kalt det et Kinder-egg. Så kan kineserne heller sitte der med Huawei og Covid og amerikanerne fortsette å søke ulykke på Twitter og Facebook.
Gevinstene ved internasjonal handel har alltid vært dårlig forstått. De fleste er ikke kommet lenger enn Colbert og Ludvig XIV på 1600-tallet: Det er fint med eksport, for det gir oss inntekter og arbeidsplasser; det er dumt med import, for ikke bare må vi betale for det vi kjøper fra utlandet – utenlandske varer tar også jobbene fra oss. Nå er de altså i tillegg en fare for klima, miljø, helse og trivsel.
For en som jobber innenfor et fag som i snart 300 år har forsøkt å forklare at det faktisk er omvendt – at internasjonal handel er noe alle land tjener på, at det er importen som gir oss gevinstene, og at eksport bare er et nødvendig onde for å betale for importvarene – er det forstemmende at samfunnsdebatten ikke er kommet lenger.
Victor Norman om koronakrisen
Professor emeritus Victor D. Norman kommenterer tre forhold ved koronakrisen.
Det er enda mer forstemmende at så få synes å skjønne at proteksjonisme ikke er et svar på miljø- og klimautfordringene. Skal vi ha håp om å få gjort noe med disse, må det første og viktigste være at vi ikke sløser bort ressursene, men bruker dem så effektivt som mulig. Det gjelder opplagt alle ressurser som direkte har med klima og miljø å gjøre, men det gjelder også arbeidskraft og realkapital som vi allerede nå trenger til å rydde opp i miljøet og bygge mer klimavennlige byer og som vi fremover vil få bruk for til å redusere skadevirkningene av de klimaendringene som allerede er uunngåelige.
Hverken nærmiljøet, klimaet eller mine nærmeste er tjent med at jeg prøver å dyrke gulrøtter i hagen istedenfor å overlate det til en bonde i Holland. Både han og jeg og klimaet og verden er bedre tjent med at han dyrker gulrøtter og jeg fordyper meg i hva hans forfedre gjorde i Risør på 1600-tallet.
Victor D. Norman leder nytt distriktutvalg
Hva vil skje med distriktene når eldrebølgen slår inn? Victor D. Norman skal lede regjeringens utvalg om befolkningsendringer i distriktene.
Det verste er allikevel den nyproteksjonistenes suverene globale ansvarsfraskrivelse. Åpne internasjonale markeder var en forutsetning for at vi i vesten har en levestandard som våre oldeforeldre ikke engang kunne drømme om, og det har de siste førti årene vært avgjørende og for at mange hundre millioner asiater har opplevd det samme.
At medaljen har hatt en miljø- og klimamessig bakside, skal ikke stikkes under stol. Løsningen på det er imidlertid ikke å slutte å handle – det er å bruke priser og direkte reguleringer rettet inn mot utslippene, slik at klima- og miljøvennlige bedrifter og produkter utkonkurrerer miljøverstingene. De som måtte tro at priser ikke virker, kan bare ta seg en søndagstur og bese Teslaene på beste vestkant.
Hvis vi og andre rike land nå i stedet velger å stenge oss inne og nyte gjenbruk og himavl, vil det gå på bekostning av vår egen levestandard. Det kan vi nok leve med. Det vil imidlertid samtidig frata alle de i Latin-Amerika, Afrika og deler av Asia som fortsatt lever i fattigdom den eneste muligheten de har til et bedre liv. Det er ikke tilfeldig at afrikanske land i mange år har bedt om «trade, not aid». Det hjelper ikke med bistand og gode gjerninger hvis vi ikke er villige til å slippe varer fra fattigere land inn på våre markeder.
Forledet av siste nytt
Folk har en tendens til å ignorere det de vet fra før når de får ny informasjon. Derfor vil mange feiltolke testresultatene hvis antatt friske mennesker blir testet for koronaviruset, skriver Alexander W. Cappelen i DN.
Mange har sikkert glede av kortreist mat og gjenbrukte klær, og det unner jeg dem. Det er imidlertid ingen grunn for oss andre til å skamme oss, selv om vi har en drøm om engang å se Kilimanjaro, selv om vi liker New York og italiensk vin bedre enn Oslo og sider fra Hardanger, og selv om vi utålmodig venter på enda mer elektronikk fra Kina og California.