I valgkampen pågår det en debatt om hva formuesskatten betyr for norske arbeidsplasser. Et ofte brukt argument er at formuesskatten gir norske investorer en ulempe.
Bjerksund og Schjelderup
Hva betyr egentlig formuesskatten for arbeidsplassene?
Forskningen gir ikke støtte til påstanden om at formuesskatten gjør norske investorer mindre villige til å eie bedrifter. Forskningen gir heller ikke støtte til påstanden om at kutt i formuesskatten gir flere norske arbeidsplasser, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i VG.
I valgkampen pågår det en debatt om hva formuesskatten betyr for norske arbeidsplasser. Et ofte brukt argument er at formuesskatten gir norske investorer en ulempe. Ulempen er at siden en norsk investor må betale formuesskatt vil hun se på en aksjeinvestering som mindre lønnsom enn en utenlandsk investor som ikke betaler formuesskatt.
Formueskatten er altså en norsk særskatt som fører norske bedrifter og investeringer over på utenlandske hender. Er dette riktig?
Skatteplanlegging i sentralbankens blindsoner
Nicolai Tangens måte å organisere sin formue og virksomhet på kan leses som en klassisk, aggressiv skatteplanleggingsstruktur. Det er oppsiktsvekkende at Norges Bank ikke ser at det er et mulig perspektiv, skriver Guttorm Schjelderup og Kristine Sævold.
I et arbeid som nylig er akseptert for publisering i det anerkjente tidsskriftet International Tax and Public Finance ser vi på verdsettelsen av et prosjekt eller betalingsviljen for en aksje. Prosjektet er beskrevet ved forventete fremtidige inntekter. Vi ser på to personlige investorer. Den ene investoren (utenlandsk) er fritatt for skatt mens den andre investoren (norsk) må betale skatt på kapitalinntekt og formue. Vi antar et velfungerende kapitalmarked hvor investorene har den samme informasjonen.
Begge investorene verdsetter prosjektet ved å regne om de fremtidige inntektene til dagens pengeverdi. Den utenlandske investoren regner ut verdien av prosjektet som summen av de forventete inntektene omregnet til dagens verdi ut fra markedsavkastningen han ellers kan oppnå.
Den norske investoren regner ut verdien av prosjektet som summen av de forventete inntektene fratrukket skattene som må betales omregnet til dagens verdi ved å ta hensyn til at skattene reduserer avkastningen hun ellers kan oppnå.
På tross av at den norske investoren må betale formuesskatt, mens den utenlandske investoren er fritatt for slik skatt, viser vi at begge investorene verdsetter prosjektet likt. Det vil si at de kommer frem til at prosjektet eller aksjen har den samme verdien for dem i dag. Forklaringen på dette er at den norske investoren som følge av skattene får lavere fremtidige inntekter fra prosjektet samtidig som avkastningen hun ellers kan oppnå også er lavere. Det viser seg at de to effektene utligner hverandre.
På tross av at den norske investoren må betale formuesskatt, mens den utenlandske investoren er fritatt for slik skatt, viser vi at begge investorene verdsetter prosjektet likt.
Bjerksund og Schjelderup
Vår forskning viser også at hvis prosjektet er en norsk bedrift som tilbys for salg, vil den norske investoren og den utenlandske investoren ha samme betalingsvilje for bedriften. Forskningen gir ikke støtte til påstanden om at formuesskatten hemmer norsk eierskap i en slik budgivningsprosess.
Vi studerer også en situasjon hvor prosjektet er en norsk bedrift som eies av en av investorene. Mange hevder at formuesskatten øker avkastningskravet til norske bedrifter fordi en norsk eier må ta høyde for at hun må betale formuesskatt. Vi viser at dette er feil og at avkastningskravet eieren skal stille til bedriften er markedsavkastningen, det vil si avkastningen som eieren kan oppnå i markedet før skatter. Dersom den norske investoren krever en høyere avkastning tvinges bedriften bort fra sin optimale tilpasning. Det vil ødelegge verdier for bedriften og redusere eierens formue. Forskningen gir ikke støtte til påstanden om at formuesskatten betyr høyere kapitalkostnad for en norsk bedrift som eies av en norsk investor.
Hull i ny ordning for ansatteopsjoner
Dersom den ansatte skal behandles som en gründer, bør det nye skatteforslaget for ansatteopsjoner suppleres, skriver Petter Bjerksund i DN.
Forskningen forteller oss at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom skatt på kapitalinntekt og skatt på formue når en norsk investor verdsetter et prosjekt. Begge innebærer lavere avkastning for en norsk investor for alle typer investeringer.
Alle skatter reduserer inntekten til en investor. Det er ikke noe spesielt med formuesskatten i så måte. Det er den samlede beskatningen som er av betydning. En investor som ikke betaler skatt, vil derfor ha høyere inntekt og formue enn en skattlagt investor. Formuen til en skattlagt investor vil vokse langsommere enn hos en skattefri investor.
Samtidig bidrar skattepengene til å finansiere velferdsgoder og offentlige investeringer. Skattesystemet er derfor langt på vei et verdivalg og innretningen på kapitalbeskatningen er til syvende og sist et politisk spørsmål. Når det gjelder avveiningen mellom skatt på formue og skatt på kapitalinntekt gir forskningen ikke støtte til påstanden om at formuesskatten gjør norske investorer mindre villige til å eie bedrifter. Det er feil. Formuesskatten påvirker ikke norske investorers verdsettelse av investeringer.
Hva har Ap tenkt å gjøre med aksjeskatten?
Har Ap tenkt at det på nytt skal lønne seg å omgjøre arbeidsinntekt til kapitalinntekt? Eller akter partiet å øke skatten på aksjeinntekt med 2,3 prosentpoeng? NHH-professor Petter Bjerksund spør i DN.
Forskningen gir heller ikke støtte til påstanden om at kutt i formuesskatten gir flere norske arbeidsplasser. Det skyldes at bedriftens tilpasning blir den samme uansett eier, hvis eieren er opptatt av høyest mulig verdiskapning.
Dersom økt sysselsetting er politisk ønskelig mener vi at man heller bør redusere prisen som bedriften betaler for arbeid, for eksempel ved å kutte i arbeidsgiveravgiften.
Kronikken var først publisert i VG 5. september 2021.