Sentralbanksjef Øystein Olsen skriver i DN 17. august at han er uenig i vår analyse i artikkelen «I sentralbankens blindsoner». Artikkelen er fagfellevurdert og publisert i tidsskriftet Internasjonal Politikk. Konklusjonen er at Norges Bank posisjonerte seg på en tradisjonell forsvarslinje for bruk av skatteparadiser i forbindelse med Tangen-ansettelsen.

Konklusjonen er at Norges Bank posisjonerte seg på en tradisjonell forsvarslinje for bruk av skatteparadiser i forbindelse med Tangen-ansettelsen.

Guttorm Schjelderup og Kristine Sævold

Vi har argumentert for at sentralbanken dermed utfordret sitt eget forventningsdokument på skatt, samt norsk offisiell politikk på skatt og åpenhet.

Norges Bank er blitt utfordret nettopp på en uklar tilnærming på området skatt og åpenhet fra Representantskapet, en samlet Finanskomité og Tax Justice Network, som arbeider for skatterettferd.

Olsen viser til definisjonen av skatteparadiser i eget forventningsdokument og mener den gir en bred definisjon. Men det kvitterer ikke ut kritikken om at Norges Bank systematisk forsvarte bruken av Nicolai Tangens plasseringer i skatteparadiser ved å vise til at land som Caymanøyene og Jersey hadde inngått informasjonsutvekslingsavtaler i skattesaker.

Nesten i paradis, men bare nesten

Brukerne av skatteparadis hevder de ikke gjør noe galt og vil unngå dobbeltbeskatning, men de legale brukerne legitimerer og understøtter et system med store skadevirkninger, skriver professor Guttorm Schjelderup.

Som tilsvar til kritikk for Tangens bruk av skatteparadiser før ansettelsen skriver Norges Banks hovedstyre i brev 29. april i fjor til representantskapet følgende:

«Den vanlige definisjonen av skatteparadiser er at de har liten grad av åpenhet og innsyn i kombinasjon med ingen eller svært lave skattesatser. Det er imidlertid vesentlige forskjeller på tvers av disse jurisdiksjonene. Både Jersey og Caymanøyene er medlemmer av OECD’s Global Forum on Transparency and Exchange for Tax Purposes».

Skatteparadis og dobbeltbeskatning som fikenblad

Et ofte brukt argument fra de som driver postkasseselskaper fra skatteparadisene er at de gjør det for å unngå dobbeltbeskatning. Er det riktig? Og hva menes med dobbeltbeskatning? spør Guttorm Schjelderup i VG.

Det er ikke urimelig å tolke brevet fra hovedstyret dit hen at de mener stater som deltar i OECDs Global Forum og dermed skriver under informasjonsutvekslingsavtaler (CRS) er mindre problematiske å bruke enn stater som ikke deltar. I vår artikkel redegjør vi for hvorfor informasjonsutvekslingskriteriet har store mangler.

Nesten alle land som tidligere var definert som skatteparadiser, har sagt seg villige til å skrive under slike avtaler. Men mange land etterlever ikke disse avtalene fullt ut, og smutthullene er mange.

Dessuten følger det ingen strenge straffesanksjoner ved manglende etterlevelse.

Ved evaluering i 2020 rangerte OECDs Global Forum Jersey på samme nivå som Norge, mens Caymanøyene var rangert på samme nivå som Danmark. Hovedstyret ser ut til å legge vekt på denne rangeringen, og kan tolkes som om hovedstyret mener at Caymanøyene og Jersey har like stor grad av åpenhet og innsyn som Norge og Danmark. Det er feil, som vi redegjør for i vår artikkel.

For eksempel har Norges Bank vært avhengig av opplysningene Tangen selv oppga om egne verdier i skatteparadis.

Nesten alle land som tidligere var definert som skatteparadiser, har sagt seg villige til å skrive under slike avtaler. Men mange land etterlever ikke disse avtalene fullt ut, og smutthullene er mange.

Guttorm Schjelderup og Kristine Sævold

Det er også slik at informasjonsutvekslingsavtalene kun bidrar til økt innsyn mellom skatteadministrasjoner. Selskapsregistrene på Jersey og Caymanøyene gir hverken tilgang til regnskaper, informasjon om hvem som virkelig fatter beslutninger på styrenivå, eller hvem som reelt sett eier aksjer, fordi begge stater tillater bruk av stråmenn både i styrer og som eiere.

I begge statene kan et aksjeselskap være styremedlem, og aksjene kan være eid av en trust. I det siste tilfellet opptrer selskapet egentlig eierløst.

Deltagelse i OECDs Global Forum endrer ikke på disse forholdene.

Vandrende interessekonflikter utfordrer forvaltningen

Integriteten i norsk forvaltning settes jevnlig på prøve – av kompiskapitalisme, svingdørsproblematikk, vennetjenester, favorisering, nepotisme, og regelrette bestikkelser, skriver Tina Søreide og Guro Slettemark i DN.

Olsen mener at sentralbanken hadde «en klar og utvetydig holdning til aggressiv skatteplanlegging», men banken la aldri frem en stresstest av Tangens skattestruktur i tråd med egne forventninger. Tangens måte å organisere sin formue og virksomhet på kan leses som en klassisk, aggressiv skatteplanleggingsstruktur.

Det er oppsiktsvekkende at Norges Bank i lys av internasjonale pågående diskusjoner ikke ser at det er et mulig perspektiv.

Olsen fremholder i sitt tilsvar til oss at «Norges Bank tolker ikke forventningsdokumentet». Men tolke må Norges Bank, da forventningsdokumentet inneholder begreper som ikke er presist definert som «skatteparadiser», «åpenhet», og «økonomisk substans».

Norges Bank vurderte Tangens posisjoneringer i ulike skatteparadis, og konkluderte med at disse var uproblematiske. Det er imidlertid uklart hvilke åpenhetskriterier og krav til «økonomisk substans» banken har lagt til grunn i sin vurdering.

Hensikten med vår artikkel var å synliggjøre mangel på samsvar mellom norsk offisiell politikk på skatt og åpenhet, og praksis. Dersom spriket blir for stort mellom det politikere og offentlighet oppfatter er hensikten med offisiell politikk, og praksis innenfor Oljefondet, mener vi det må en tydeligere politikkformulering til.

Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 19. august 2021.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post